Når utviklet Spania et sterkt sentralt regjering? 1700-tallets Bourbon-reformer

Spania manglet et sterkt sentralt regjering frem til 1700-tallet.

Før 1700: Sammensatt monarki

• Habsburg-hersket (1516–1700): Kroner av Castilla, Aragon, Navarra, Portugal (1580–1640), Napoli, Sicilia, Milano, Nederlandene, Amerika — hver med egne lover (fueros), Cortes, skattesystemer, språk.
• Kongen styrte via råd (Rådet for Castilla, Aragon, Indias, osv.) — forhandlet med lokale eliter.
• Svak fiskal-militær kapasitet; gjentatte konkurser; opprør (Katalonia 1640, Portugal 1640, Napoli 1647).

1700–1714: Spanske arvekrigen

Bourbon Felipe V (sønn av Louis XIV) vinner tronen; Østerrike får spanske Nederlandene/Italia.

Bourbon-reformene (1707–1788)

• Nueva Planta-dekreter (1707–1716): Opphevet aragonesisk/katalansk/valenciansk/majorcansk fueros; påla castilianske lover, språk, administrasjon.
• Intendantar (1718+): Kongelige embetsmenn som omgår lokale eliter for skatt, rettssak, militær.
• Sentraliserte departementer: Stat, Krig, Sjøforsvar, Indias, Skattekammer (1714+).
• Militærreform: Regimenter, offiserskorps, kaserner.
• Økonomisk: Frihandel innenfor riket (1765, 1778), gruvefornyelse, landbruksselskaper.

Resultat

Ved Karl III (1759–88) var Spania en sentralisert absolutt stat med enhetlig administrasjon — muliggjorde senere liberale/konstitusjonelle kamper (1812 Cádiz-grunnlov).