Viktige fysiske trekk i Midt-Amerika og Caribien

Regionens geografi er definert av en dramatisk blanding av hav, fjell, øyer og rev:

Marine bassenger

• Caribisk hav – 2,7 mill. km² semi-lukket hav; gjn.sn. dyp 2 200 m. Grenser til Midt-Amerika, Sør-Amerika og Antillene.
• Mexicogolfen – 1,6 mill. km²; gjn.sn. dyp 1 500 m. Grenser til USA, Mexico, Cuba. Koblet til Caribisk hav via Yucatán-kanalen.

Øybuger: Antillene

• Store Antiller: Cuba, Jamaica, Hispaniola (Haiti/Dom. Rep.), Puerto Rico – store, fjellrike, mangfoldige.
• Små Antiller: Vulkanisk bue (Windward/Leeward Islands) + kalksteinsøyer (Barbados, Antigua). Aktiv vulkanisme (Soufrière, Montserrat).

Midtamerikansk istmus

Smal landbro (7 land) med vulkanisk fjellrygg (Sierra Madre-fortsetning) og smale kystletter. Nøkkelvulkaner: Tajumulco (Guatemala, 4 220 m), Atitlán, Popocatépetl (Mexico).

Fjellkjeder

• Sierra Madre – Mexico gjennom Midt-Amerika.
• Cordillera Isabelia – Dominikanske Republik.
• Blue Mountains – Jamaica.
• Sierra de las Minas – Guatemala.

Kystletter og våtmarker

Sedimentrike lavland på begge kyster – mangrover, estuarer, jordbrukszoner (banan, sukkerør, ris).

Korallrev

Mesoamerikansk barrièrerev – 1 000+ km utenfor Belize, Guatemala, Honduras, Mexico. 2. største globalt. Kritisk artsmangfold-hetpunkt.

Denne fysiske malen driver regionens klimasoner, økosystemer, naturfarer og bosettingsmønstre.