Folk i Puerto Rico: Puertoricanere — En blanding av Taíno, Spansk og Afrikansk arv

Innbyggerne i Puerto Rico kalles puertoricanere (spansk: puertorriqueños). De er et fleretnisk, flerkulturelt folk formet av tre primære arverøtter:

• Taíno: Urfolk Arawak fra Borikén (Puerto Rico). Bidrag: språk (huracán, hamaca, barbacoa), jordbruk (yuca, batata, maíz), stedsnavn, spirituelle tradisjoner.
• Spansk: Kolonisatører fra 1493; brakte språk, katolisisme, rettssystem, arkitektur, etternavn. Kontinuerlig migrasjon gjennom 1898.
• Afrikansk: Verslavede vest/mellom-afrikanere (Yoruba, Igbo, Kongo, osv.) brakte for sukker/kaffe-plantasjer. Bidrag: musikk (bomba, plena), mat (mofongo, pasteles), religion (Santería/Regla de Ocha), språk, motstandskraft.

Moderne identitet

• Språk: Spansk (primær), Engelsk (utbredt, undervist i skoler). Distinkt dialekt: español puertorriqueño.
• Statsborgerskap: USA-borgere siden 1917 (Jones Act). Ingen stemmerett i presidentvalg; én ikke-stemmerett Resident Commissioner i Kongress.
• Befolkning: 3,2 mill. på øya (2023); 5,8 mill.+ i USA (diaspora > øy).
• Genetikk: Gjennomsnittlig autosomalt arv ~65 % europeisk, ~20 % afrikansk, ~15 % urfolk (varierer individuelt).

Kulturell uttrykk

Musikk (salsa, reggaetón, bomba, plena), festivaler (Fiestas de la Calle San Sebastián, Noche de San Juan), litteratur (Julia de Burgos, Esmeralda Santiago), billedkunst (Santos-snideri, vegigantes-masker).

Puertoricansk identitet er smidd i spillet mellom øy/kolonialstatus, migrasjon og kreativ syntese av sine tre røtter.