Hvorfor Panama ville ha Canal Zone tilbake

Panamas drivkraft for å rekrive Canal Zone

De 1977 Torrijos-Carter-traktatene returnerte Canal Zone til Panama (full suverenitet 1999). Nøkkelmotivasjoner:

1. Historisk rettferdighet

1903-traktat (Hay-Bunau-Varilla) signert av fransk agent, ikke panamansk regjering. Sett som pålagt en nyfødt nasjon (uavhengighet 1903).

2. Økonomisk suverenitet

• Kanalen genererte milliarder; Panama mottok kun $250K/år annuitet (senere $2,3M).
• Kontroll mente 100 % av tollinntekter + tilknytningsøkonomi (havner, logistikk, turisme).

3. Nasjonal stolthet & suverenitet

• Sonen var en 10-mile-bred US-ennklave som bisekter Panama – et land i et land.
• US militære baser, domstoler, politi – panamansk lov gjelder ikke.
• 1964 flagg-opptøyer (21 panamanere drept) mobiliserte kravet.

4. Politisk stabilitet

Kanal-spørsmålet dominerte innenpolitikk; hver regjering forhandlet retur. Løsning muliggjorde demokratisk konsolidering.

5. Internasjonal støtte

• OAS, Ikke-tilknyttet Bevegelse, FN-resolusjoner støtte Panama.
• US global troværdighet (post-Vietnam) favoriserte forhandlet avslutning.

Resultat: Fredelig overføring (1979–1999). Kanalen drives nå av Autoridad del Canal de Panamá – svært effektiv, lønnsom.