Begrepet «Puerto Rico som en stat» (Estado Libre Asociado de Puerto Rico) definerer øyens unike politiske forhold til USA. Etablert i 1952 med ratifisering av sin egen grunnlov, skaper denne statusen en hybridrealitet: Puerto Rico er et ikke-integrert territorium under USA, noe som betyr at det tilhører men ikke er fullt en del av USA.
Puertoricanere har vært amerikanske borgere siden 1917 (Jones-Shafroth Act). De har amerikanske pass, tjener i militæret, og er underlagt de fleste føderale lover. Men fordi øyen ikke er en delstat, kan innbyggerne ikke stemme i amerikanske presidentvalg (med mindre de flytter til en delstat) og har ingen stemmerett i kongressen. De velger en Resident Commissioner til Representantenes hus som kan tale og sitte i komiteer, men ikke stemme på endelig lovgivning.
Puerto Rico opererer under et republikkansk system som speiler USAs modell:
Øyen håndterer sine egne interne anliggender – utdanning, helse, politi, beskatning, og lokal handel – mens den amerikanske føderale regjeringen kontrollerer forsvar, utenrikspolitikk, innvandring, valuta, og interstate/internasjonal handel.
Økonomien bygger på industri (farmasøyta, medisinske enheter, elektronikk), turisme, og et krympende jordbrukssektor. Øyen importerer mest mat og forbruksvarer fra USAs fastland. Føderale programmer (Medicaid, Medicare, SNAP, Pell Grants) opererer her men ofte med forskjellige finansieringsformler eller tak enn delstater. Ikke minst betaler puertoricanere de fleste amerikanske føderale skatter (sosial sikring, Medicare, lønnsskatt) men generelt ikke føderal inntektsskatt på lokalt opptjent inntekt.
«Stat»-etiketten har aldri avgjort den politiske skjebnen. Seks folkeavstemninger har vært holdt (1967, 1993, 1998, 2012, 2017, 2020), med varierende spørsmål og boykotter. Alternativer inkluderer typisk:
Ingen alternativ har nådd et klart, uomstridt flertall under betingelser akseptert av alle parter. USAs kongress har den endelige autoriteten over opptak av nye delstater eller uavhengighetstraktater. Dermed fortsetter debatten, og former hvert valg og policy-debatt på øyen.
Konfliktens lange skygge over jamaicansk samfunn Jamaicas historie er preget av kriger og organisert vold — hver omformet demografi, økonomi, politikk og kultur. 1. Koloniale kriger & slaveri (1655–1838) Engelsk erobring (1655): Forflyttet spanjolere; startet plantageslaveri. Første Maroon-krig
Det finnes ingen historisk registrering av at et Fort Zeelandia noensinne har eksistert i Guyana. Navnet forårsaker sannsynligvis forvirring med det kjente Fort Zeelandia på Taiwan (bygget av Det nederlandske Østindiske Kompagni i 1624) eller Fort Zeelandia i Paramaribo, Surinam (opprinnelig Fort Wi
I Trinidad og Tobago bærer Arima (uttalt ah-REE-mah) flere betydninger – som et sted, en elv, en forvaltningsenhet, og en kulturell anker. Å forstå dens lagete betydning avdekker byens unike rolle i nasjonal sammenheng. Arima by og bykommune Arima er en kongelig bykommune i nord-sentral Trinidad, ~1
