Canadas atlanterhavsprovinser: Maritimene og Newfoundland & Labrador

De fire østligste provinser

Sammen kalt de atlanterhavsprovinsene (ofte «Maritimene» pluss Newfoundland & Labrador), deler de Atlanterhavskysten, et maritimt klima, og historiske bånd til havet.

1. Newfoundland and Labrador

• Østligste punkt i Nord-Amerika (Cape Spear).
• Omfatter øya Newfoundland og fastlands Labrador (grenser til Quebec).
• Hovedstad: St. John's. Økonomi: offshore olje, fiskeri, turisme.

2. Prince Edward Island (PEI)

• Minste provins etter areal og befolkning; høyest tetthet.
• Liggende i St. Lawrence-golfen, forbundet med Confederation Bridge (12,9 km) til New Brunswick.
• Hovedstad: Charlottetown. Berømt for rød jord, poteter, Anne of Green Gables.

3. Nova Scotia

• Fastlandshalvøy + Cape Breton-øy (forbundet av Canso-dam).
• Bay of Fundy (verdens høyeste tidevann) skiller den fra New Brunswick.
• Hovedstad: Halifax – stor Atlanterhavshavn, universiteter, marinebase.

4. New Brunswick

• Fastlandsprovins nord for Nova Scotia, øst for Quebec, sør for Maine (USA).
• Eneste offisielt tospråklig provins (engelsk/fransk).
• Hovedstad: Fredericton; største metropol: Moncton. Økonomi: skogbruk, petroleumraffinerie, IKT, turisme.

Felles trekk

• Maritimt klima: kjølige somre, milde vinter, høy nedbør, tåke.
• Keltisk/acadiansk kulturav, sjømatkjøkken, folkemusikk.
• Atlantic Growth Strategy (federal-provinsiell) målretter innvandring, innovasjon, infrastruktur.