Fyrtårnet i Alexandria: Et natt-merke, ikke et dagsignal

En av de syv underverkene, designet for mørket

Pharos av Alexandria (ca. 280–247 f.Kr.) fungerte kun om natten. Det var et fyrtårn – dets formål var sjøfarende navigasjon i mørke og dårlig sikt.

Drift

• Brensel: Ved, muligens harpiks, eller olje (oliven, sesam) i en stor ovn/brazier på toppen.
• Optikk: Et krumt bronzespeil (eller polerte metallreflektorer) bak ilden kollimerte lyset til en bjelke. Noen kilder nevner en linse (usannsynlig for perioden).
• Rekkevidde: Estimert 30–50 km (synlig over kurvaturen pga. høyde ~100–130 m).
• Dagtid: Selve strukturen tjente som dagmerke (visuelt landemerke). Ingen utsendt lys. En statue av Zeus/Poseidon/Helios kronet den.

Struktur

• Tre etasjer: Kvadratisk base (regjeringsmilitær), Oktagonal midtseksjon, Sylinderformet topp (lykt).
• Rampe for brenseltransport. Hydraulisk maskin (legende) for å løfte brensel.
• Stod ~1 500 år. Ødelagt av jordskjelv (956, 1303, 1323). Ruiner brukt til Qaitbay-festning (1480).

Hvorfor ikke dag?

Ild er usynlig i fult sollys. Røyk kan kanskje markere posisjon, men tårnets form og høyde var dagtidssignalet. Speil/ild-systemet var for natt/overskyet.