1. Mekanismer for vannlagring:
– Mange ørkenplanter har spesialiserte strukturer, som tykke og kjøttfulle stilker eller blader, for å lagre vann. Disse plantene absorberer vann under de sjeldne nedbørshendelsene og lagrer det for bruk i tørre perioder.
2. Voksaktig belegg:
- Ørkenplanter har ofte et tykt voksaktig belegg på bladene og stilkene som bidrar til å redusere vanntap gjennom transpirasjon, og bevarer verdifull fuktighet.
3. Redusert bladareal:
– Noen ørkenplanter har redusert størrelsen på bladene eller mistet dem helt for å minimere vanntapet gjennom fordampning. I stedet kan de ha grønne stengler som utfører fotosyntese.
4. Dype rotsystemer:
- Ørkenplanter kan ha omfattende og dype rotsystemer som sprer seg bredt for å få tilgang til vann fra dype underjordiske kilder, og maksimerer deres vannopptakseffektivitet.
5. Lavt overflateareal:
– For å minimere eksponering for varme og redusere vanntap, har mange ørkenplanter en kompakt og lavprofilert vekstform, som reduserer deres totale overflateareal.
6. CAM og C4 fotosyntese:
- Noen ørkenplanter, som kaktuser og visse sukkulente arter, har utviklet forskjellige fotosyntetiske veier, som CAM (Crassulacean Acid Metabolism) og C4-fotosyntese, som lar dem spare vann samtidig som de effektivt fanger karbondioksid for fotosyntese.
7. Løvorientering og refleksjon:
– Noen ørkenplanter har hårete blader som reflekterer sollys, noe som reduserer varmeabsorpsjonen. Andre har blader som posisjonerer seg for å unngå det harde sollyset på de varmeste delene av dagen.
8. Lyse stilker:
- Lyse stilker og blader hjelper ørkenplanter med å reflektere mer sollys og redusere varmeabsorpsjonen.
9. Rask vekst og reproduksjon:
– Enkelte ørkenplanter har tilpasset seg for å fullføre livssyklusen raskt i de korte periodene vann er tilgjengelig. De kan blomstre, produsere frø og dø før den harde tørre årstiden setter inn.
10. Effektivt næringsopptak:
- Ørkenplanter er effektive til å absorbere og bevare viktige næringsstoffer fra jorda for å opprettholde deres vekst og overlevelse i næringsfattig ørkenjord.
11. Dvalemekanismer:
– Mange ørkenplanter kan gå inn i en hviletilstand under ekstreme forhold, som langvarig tørke eller brennende temperaturer. De gjenopptar veksten når forholdene blir bedre.
12. Sesongtilpasning:
– Noen ørkenplanter har distinkte vekstsykluser som stemmer overens med tilgjengeligheten av vann. De vokser i den våte årstiden og trekker seg tilbake til en sovende tilstand i den tørre årstiden.
Disse bemerkelsesverdige tilpasningene er et resultat av tusenvis av år med evolusjon, som lar ørkenplanter trives i ekstreme og uforutsigbare forhold i tørre miljøer.
Gjennomsnittstemperaturen i London i februar er rundt 45 grader Fahrenheit (7 grader Celsius). Den kaldeste måneden i året i London er januar, når gjennomsnittstemperaturen er rundt 41 grader Fahrenheit (5 grader Celsius). Den varmeste måneden i året er juli, når gjennomsnittstemperaturen er rundt 6
Nei. Vann ikke bassengets overflate de første ti dagene. Eventuell fuktighet som legges til mens dette laget stivner, kan svekke det ved å øke porøsiteten.
Argon er et ikke-polart molekyl, noe som betyr at det ikke har et permanent dipolmoment. Som et resultat opplever ikke argon dipol-dipol-krefter eller hydrogenbinding. I stedet interagerer argonatomer med hverandre gjennom London-spredningskrefter, som er svake intermolekylære krefter som oppstår fr