Iran–Irak-krigen utbrøt 22. september 1980, da Saddam Husseins Irak invaderte Iran. Den ble 1900-tallets lengste konvensjonelle krig, med ~500 000–1 million liv tatt. Årsakene var en giftig blanding av geopolitikk, ideologi, og ressurser:
Den strategiske elven (dannet av Tigris/Eufrat) er Iraks eneste Persiskhav-tilgang. 1937-traktaten ga Irak kontroll; 1975 Algiers-avtalen (under iransk press) skiftet thalweg (midten av kanalen) grense til Iran. Saddam annullerte 1975-avtalen i 1980, krevde full suverenitet.
Irans 1979 islamiske revolusjon (Khomeini) truet med å eksportere shia-revolusjon til Iraks shia-flertall (60 %) styrt av sunniske Ba'athister. Saddam fryktet internt opprør; Khomeini kalte på Saddam's fall. Gjensidig eksistensiell frykt.
Irak begjærte Irans oljerike Khuzestan-provins (arabisk flertall, grenser til Irak). Saddam håpet på rask erobring, arabisk oppstand, og regimfall i Teheran.
USA tapte Iran som alliert; så Irak som balansevekt. USSR væpnede begge. Golfstater (Kuwait, Saudi) finansierte Irak, fryktet iransk revolusjon. Globale makter forlenget krigen.
Saddams feilberegning: han trodde Iran var svak post-revolusjon (renset militær, gisseldrama). I stedet stoppet iransk "menneske-bølge" motstand og revolusjonær iver, så vendte Iraq.
Krigen endte august 1988 med FN-sikkerhetsrådsresolusjon 598, et pat, ødelagte økonomier, og kjemisk våpenbruk – etterlot grenser uendret men regionen permanent arret.
Svaner (slekt Cygnus) er obligate vannfugler – de kan ikke overleve i løvskoger. Deres anatomi, fysiologi og økologi krever permanente ferskvannsvåtmarker. En løvskog mangler de fundamentale ressursene svanene trenger. Svaners habitatkrav Vannforekomster: Innssjøer, elver, damper, myrer, estuarier
Tanger (makroalger) bruker flere strategier for å høste næringsstoffer fra sjøvann: Haftorganer & rot-lignende strukturer: Forankrer til substrat; noen absorberer oppløste næringsstoffer direkte. Høy overflateareal frønder/blad: Tynde, utstrakte vev maksimerer diffusjon av nitrogen, fosfor, kalium,
Sommeropplæring (praktikant, co-op, forskningsplasser) spenner over virtuelle alle sektorer. Her er de store bransjene som aktivt rekrutterer studenter. STEM & Teknisk Luftfart: Boeing, Lockheed, SpaceX, NASA-sentre — design, produksjon, testing. Biotek/Farma: Amgen, Genentech, Pfizer — labforsknin
