Hvor lang tid tok det for Israels barn å reise fra Egypt-land Canann etter utgang eller rundt Mariah-fjellet?

I følge den bibelske fortellingen i 2. Mosebok, brukte israelittene rundt førti år på å vandre i villmarken før de gikk inn i det lovede landet Kanaan. Denne perioden blir ofte referert til som «Exodus» eller «førti år i villmarken».

Etter befrielsen fra slaveriet i Egypt under ledelse av Moses, dro israelittene ut av Egypt og reiste mot Kanaan. Reisen deres var imidlertid ikke enkel. På grunn av deres ulydighet og mangel på tro, ledet Gud dem på en lengre rute som tok dem gjennom villmarken i førti år.

I løpet av sin tid i ørkenen opplevde israelittene ulike utfordringer og prøvelser. De møtte vanskeligheter som mangel på mat og vann, møter med fiendtlige nasjoner og interne konflikter i sitt eget samfunn. Gud sørget for deres behov gjennom mirakuløse hendelser, som manna fra himmelen og vann fra en stein, og ga dem veiledning gjennom skystøtten og ildstøtten.

Under hele reisen mottok israelittene også Guds instruksjoner og lover, inkludert de ti bud, og etablerte Tabernaklet som et sted for tilbedelse. De kom nærmere Gud og opplevde hans nærvær på en håndgripelig måte.

Til slutt, etter førti år, krysset en ny generasjon israelitter ledet av Moses' etterfølger, Joshua, Jordanelven og gikk inn i det lovede landet Kanaan. De erobret og slo seg ned i landet som Gud hadde lovet deres forfedre.

Den førti år lange reisen i villmarken fungerte som en tid med prøvelser, vekst og åndelig forvandling for israelittene. Den forberedte dem på utfordringene som lå foran dem da de etablerte seg i Kanaans land og oppfylte sitt kall som Guds utvalgte folk.