1. Mangel på nøyaktige navigasjonsinstrumenter :Skip i løpet av denne tiden stolte først og fremst på rudimentære navigasjonsmetoder som dødregning, som innebar estimering av posisjon basert på skipets hastighet og retning. Denne metoden var utsatt for feil og gjorde det vanskelig for seilere å bestemme sin nøyaktige plassering til sjøs.
2. Begrenset skipsdesign og -teknologi :Skip på 1300- og 1400-tallet var relativt små og ikke godt utstyrt for å tåle røff sjø. De ble ofte konstruert ved bruk av tradisjonelle metoder uten skikkelig forståelse av hydrodynamikk, noe som gjorde dem ustabile og sårbare for å synke.
3. Uforutsigbart vær og uvær :Havet var stort sett ukjent, og sjømenn hadde begrenset kunnskap om værmønstre og stormsystemer. Plutselige stormer og ekstreme værforhold utgjorde en betydelig trussel mot skip, som ofte førte til forlis.
4. Ukjent farvann og skjulte farer :I løpet av denne perioden var mange havruter uutforsket, og sjømenn våget seg inn i ukjente territorier med begrenset informasjon om potensielle farer som grunne, skjær og skjulte hindringer. Mangel på nøyaktige kart og kunnskap om kystdrag økte risikoen for å gå på grunn og forlis.
5. Sjørøveri og maritim krigføring :Havreiser var plaget av piratkopiering og hyppige konflikter mellom rivaliserende makter. Pirater ville angripe og gå om bord på handelsskip, noe som førte til tap av liv, tyveri av last og forstyrrelse av handelsruter.
6. Begrenset medisinsk kunnskap og utbrudd av sykdommer :Medisinsk forståelse var begrenset i løpet av denne tiden, og sjømenn ble ofte ofre for epidemier på lange reiser. Dårlige sanitærforhold, nærhet og mangel på kunnskap om hygiene førte til at sykdommer som skjørbuk, kopper og tyfus spredte seg raskt, og desimerte skipsmannskapene.
7. Lange reisevarigheter :Havreiser kan vare flere måneder eller til og med år, og utsette seilere for lengre perioder med eksponering for tøffe værforhold, sykdom og begrenset mat- og vannforsyning.
På grunn av disse faktorene var sjøreiser mellom 1300 og 1500 en farefull bestrebelse, med stor sjanse for ulykker, skipsvrak og tap av menneskeliv. Forbedringer i navigasjonsteknologi, skipsdesign, medisinsk kunnskap og kartlegging av havruter ville gradvis gjøre havreise tryggere i århundrene som fulgte.
Grigori Rasputin var en russisk mystiker og troshelbreder som fikk betydelig innflytelse i den russiske keiserdomstolen på begynnelsen av 1900-tallet. Mens hans eksakte rolle og betydning kan diskuteres, er her noen viktige årsaker til at Rasputin var en viktig skikkelse i livet til Romanov-familien
Rike mennesker i georgisk tid bodde ofte i storslåtte rekkehus i byer som London, Bath eller Edinburgh. Rekkehus ga romslige og luksuriøse boforhold, dekket behovene til velstående familier. Disse rekkehusene ville ha vært plassert i attraktive nabolag og var symboler på velstand og høy sosial statu
Tradisjoner : - Praksis, tro eller skikker som er overlevert fra generasjon til generasjon. - Ofte assosiert med en bestemt kultur, religion eller samfunn. - Kan inkludere ritualer, seremonier, festivaler og andre kulturelle praksiser. – Spiller ofte en vesentlig rolle i å forme identiteten til