Dansk familiemote på 1800-tallet: Klasse, klima og håndverk

1900-tallets danske klær speilte **streng sosial hierarki**, **landlig/byskille** og **hardt nordisk klima**. Klær var mest **hjemmelaget eller skreddersydd**; konfeksjon eksisterte nesten ikke.

Overklassen (Adel, rike kjøpmenn, embedsmenn)

• Menn: Skreddede **frakk, frokk, vest, bukser** (ull, silke, sammet). Sylinder, slips, lommeklokker, hansker. Kveld: frakk, hvit slips.
• Kvinner: **Silke, satin, sammet, fin ull** kjoler. Korsett, krinolin (1850–60), bustle (1870–90). Hetter, parasoller, retikler, kaméer. Paris-mote via tidsskrifter/reiser.
• Barn: Miniatur voksne. Matrosskjoler (gutter, etter 1840), stivkjoler (jenter).

Mellomklassen (Bønder, håndverkere, kontorister, lærere)

• Menn: **Ull/bomull jakker, vester, bukser, hetter.** Praktiske stoffer. Søndags beste: mørk kostyme.
• Kvinner: **Bomull, lin, ull** kjoler/skjørt/bluser. Forklær (daglig). Skjerf. Hetter/huer. Symaskin hjemme.
• Barn: Arv, solidere stoffer. Skjortforklær over klær.

Nedre klasse / Landlige fattige (Dagsverkere, husmenn, tjenere)

• Menn: **Grov ull, hjemvespt (vadmal), seilduk** jakker, bukser, hetter. Skinn/tresko. Ett godt kostyme for kirke.
• Kvinner: **Enkel ull/lin kjoler, forklær, hodeskjerf (klude).** Tresko eller skinnsko. Minimalt pynt.
• Barn: Samme som voksne, mindre. Barfot vanlig om sommeren.

Sko og tilbehør (Alle klasser)

• Sko/støvler: Skinn (håndsynet), tresko (landlig/fattige), galosjer (oversko). Skomakere reparerte evig.
• Ytterklær: **Ullkaper, kapper, skjerf, pels (rige).** Essensielt for vind/regn/kulde.
• Hodeplagg: Menn: sylindere, bowler, hetter. Kvinner: hetter (dag), huer (innendørs), hetter (kaldt).
• Smykker: Gull/sølv (rige); ravin, jet, hårarbejde, tenn (moderate).

Sentrale drivkrefter

• Pragmatiske lover (før 1840) begrenset luksus etter klasse — avtok midt på århundret.
• Industrialisering (sent 1800) → billigere tekstiler, symaskiner (Singer), mønstertidsskrifter → mellomklassens moteadgang.
• Regionale variasjoner: Jylland vs. Sjælland vs. København; fiske-/jordbruksamfunn distinct.