Rotårsaker til de russiske revolusjonene 1917

Februar- og Oktoberrevolusjonene 1917 oppstod ikke av en enkelt årsak. De var kulminasjonen av dypgående strukturelle kriser som hadde kislet i tiår under tsar-regimet.

Økonomiske faktorer

• Agrarkrise: Tross 1861 frigjøring, var de fleste bonder jordfattige, belastet med utløsningsbetalinger og mikroskopiske jordbruksenheter.
• Rask, forstyrrende industrialisering: Byer svulmet med utnyttede arbeidere som utholdt 12–14 timers dager, farlige forhold, og elendige boliger.
• Ekstrem ulikhet: En liten aristokrati og oppkommende borgoasi kontrollerte store rikdom mens flertallet levde i fattigdom.
• Første verdenskrigs ødeleggelse: Krigen tømte ressurser, forårsaket massiv inflasjon, forstyrret transport, og skapte kritiske mat/brensel-mangel i byene.

Sosiale faktorer

• Stiv standssamfunn (sosloviya): Adelig, geistlighet, borgere, byfolk, bonder—hver med distinkte juridiske rettigheter og plikter.
• Ingen politisk røst: Ingen parlament, ingen fritt presse, ingen fagforeninger. Tsaren styrt av gudsdømmen autokrati.
• Intelligentsiaens oppkomst: Utdannede russere eksponert for marxisme, liberalisme, og folkebevegelse (Narodisme) begynte å organisere arbeidere og bonder.

Politiske faktorer

• Nikolaj IIs inkompetens & stivhet: Han motsto reformer, sparket dyktige ministrer, og overtok personlig kommando over hæren i 1915—knytter monarkiet til militær feil.
• Feilede reformer: 1905 Oktober-manifestet skapte et svakt Duma; påfølgende vallover favoriserte eliten.
• Undertrykking: Ochrana (hemmelig politi) overvåkning, sensur, eksil, og eksekusjon av dissidenter brenslet radikalisering.
• Februarrevolusjonens demonstrasjonseffekt: Den spontane tsar-fallet i mars 1917 beviste at regimet kunne falle, modig bolsjevikker og andre radikale til å presse for soviet-makt.

Konklusjon

Ved 1917 hadde tsar-staten mistet legitimitet over hvert samfunnslag. Krigen fungerte som katalysator, men pulvermaga var bygget fra tiår med autokrati, ulikhet, og stanset modernisering.