Alexander den store etter å ha beseiret Persia: 10-årig asiatisk feltog

Etter avgjørende seire ved Granikos (334 f.Kr.), Issos (333 f.Kr.) og Gaugamela (331 f.Kr.) som avsluttet akemenidisk persisk herredømme, utførte Alexander III av Makedonia et 10-årig feltog (331–323 f.Kr.) over Midt- og Sør-Asia, og skapte den hellenistiske verden.

Store faser

1. Persisk kjerne (331–330): Babylon, Susa, Persepolis (brent), Pasargadae. Anta persisk hofdrakt/proskynese — fremmedgjorde makedonere.
2. Midt-Asia (329–327): Baktria, Sogdiana (moderne Afghanistan, Usbekistan, Tajikistan). Brutal motopprør vs. Spitamenes. Giftet Roxana (baktrisk adelig).
3. Indisk feltog (326–325): Krysset Hindu Kush → Indus-dalen. Slag ved Hydaspes vs. Porus. Hæren motarbeidet ved Hyphasis (Beas-elven) — nekter videre østover.
4. Retur og konsolidering (325–323): Gjennom Gjersoian ørken (katastrofale tap). Susa massebryllup (makedonske officerer + persiske adelsdamer). Babylon administrasjonreform. Død juni 323 f.Kr. (feber/gift?).

Arv

• 30+ byer navnet Alexandria — kulturelle diffusjonsnoder
• Gresk språk, kunst, vitenskap spredt til Indus
• Etterfølgerriker (Ptolemaisk, Seleukidisk, Antigonidisk) hersket 300 år
• Hellenistisk syntese: Gresk + Persisk + Egyptisk + Indisk elementer

Alexanders erobringer omformet afro-eurasisk tilknytning — muliggjorde Silk Road-handel, Buddhists kunst (Gandhara), og vitenskapelig utveksling (Alexandria Bibliotek).