Amerikanske urbefolkningsspråk: Mangfold, ikke et enkelt språk

Det finnes ingen enkelt «amerikansk urbefolkningsspråk». De urbefolkningene i Amerika snakker hundrevis av distinkte språk som tilhører dusiner av urelaterte språkfamilier. Dette mangfoldet speiler 15.000+ års bosetning og ulik utvikling.

Store språkfamilier (Nord-Amerika)

• Na-Dené: Navajo, Apache, Tlingit, Eyak.
• Algic (Algonkisk): Cree, Ojibwe, Blackfoot, Cheyenne, Mi'kmaq.
• Irokesiske: Mohawk, Oneida, Onondaga, Cayuga, Seneca, Tuscarora, Cherokee.
• Sioux: Dakota/Lakota/Nakota, Crow, Omaha, Osage.
• Caddoan: Caddo, Wichita, Pawnee, Arikara.
• Uto-Aztekisk: Shoshone, Comanche, Hopi, Nahuatl (aztekisk).
• Salishan: Flathead, Spokane, Coeur d'Alene.
• Wakashan: Nuu-chah-nulth, Kwak'wala.

Store familier (Mesoamerika & Sør-Amerika)

• Maya: 30+ språk (K'iche', Yucatec, Q'eqchi', Mam).
• Oto-Manguean: Zapotek, Mixtek, Otomí, Mazatek.
• Chibchan: Kuna, Bribri, Guaymí.
• Arawakan: Wayuu, Garifuna, Asháninka, Terêna.
• Tupi: Guarani (offisiell i Paraguay), Tupinambá.
• Quechua: Quechua (10M+ talere, Andes).
• Aymara: Aymara (Bolivia/Peru).
• Carib, Panoan, Jê, Makro-Jê, osv.

Sentral pointe

Hvert språk har unik grammatikk, fonologi og vokabular. "Hvordan snakker amerikanske urbefolkninger?" er som å spørre "Hvordan snakker eurasiere?" – svaret er: på hundrevis av helt ulike språk.