To nøkkel-livsmiljøer i Acadia nasjonalpark: Steil kyst og Acadian-skog

Acadia National Park (Mount Desert Island, Maine) beskytter en dramatisk kyst-til-topp gradient. To fundamentale livsmiljøer definerer dens økologi:

1. Steile kyster & Intertidal sone

• Geologi: Gletsjer-formet rosa granitt (Cadillac Mountain pluton), bratte klipper, lomme-strender
• Sonering: Sprut-sone (laver, periwinkles) → taketang-sone → musling/tang-sone → tare-sone (subtidal)
• Arter: Taketanger (Semibalanus), blåmuslinger, hunde-snylter, sjø-urter, sjøstjerner, Jonah-krepser, havsel, ederfugl, purpur-sandpiper
• Tidevann: 3–4 m variasjon eksponerer stor intertidal — 12-timers syklus driver spising, konkurranse, rov

2. Acadian-skog (Overgangsskog)

• Sammensetning: Boreal (gran, furu, papirbjørk) + Nordlig løvskog (lønn, bøk, gul bjørk, hemlokk) blanding
• Struktur: Fleralderet, gap-drevet regenerering, tykk duff, grovt vedlig liggende tre
• Fauna: Hjort, rødrev, vaskebjørn, pigsvin, snøhare, rødlynx, svartbjørn; sangerfugler, troster, ugle, hackspett; salamandere (rødrygg, flekket)
• Kjennetegnende: Rødgran dominans på høyere elevasjoner; ceder-sumper i huler

Andre livsmiljøer

Ferskvannssjøer (Jordan Pond, Eagle Lake), subalpin hei (Cadillac-topp), ferskvanns våtmarker, vognvei-korridorer.

Klimapress

Oppvarming → gran/furu trekker oppover, løvskog avancerer, fenologi-mismatch, invasive skadegjørere (hemlokk ull-lus, vintermåler). Acadia er en vakthund-park for boreal-temperat overgang.

Steil kyst møter gran-furu-skog: der kontinenten utrygger ut i Atlanteren.