Hvordan var amerikanske interneringsleirer for japanere under andre verdenskrig?

Under andre verdenskrig fjernet USAs regjering med tvang tusenvis av japanske amerikanere fra deres hjem og lokalsamfunn på vestkysten og fengslet dem i interneringsleirer. Disse leirene, som eufemistisk ble kalt «forflytningssentre», var lokalisert i avsidesliggende områder av landet, ofte i ørkener eller sumper.

Forholdene i leirene var tøffe og uhygieniske. Familier ble tvunget til å bo i trange brakker med lite privatliv. Det var ingen senger, så folk måtte sove på tynne madrasser på gulvet. Maten var ofte utilstrekkelig og dårlig tilberedt. Det var også få medisinske fasiliteter, og mange mennesker døde av sykdommer som tuberkulose og dysenteri.

I tillegg til de fysiske vanskelighetene, tok leirene også en toll på den mentale helsen til japanske amerikanere. De var konstant under mistanke og overvåking av regjeringen. De ble også utsatt for rasistisk propaganda og diskriminering. Mange mennesker følte seg isolerte og alene, og noen begikk til og med selvmord.

Interneringsleirene var et mørkt kapittel i amerikansk historie. De var et brudd på de japanske amerikanernes borgerrettigheter og en flekk på nasjonens omdømme. I 1988 ba USAs regjering om unnskyldning for interneringsleirene og gikk med på å betale erstatning til de overlevende.