Hvordan bevise diskriminering på arbeidsplassen

Diskriminering på arbeidsplassen kommer i mange former: alder, kjønn, etnisitet. Eller du kan føle deg utsatt for seksuell trakassering, en form for diskriminering som gjør arbeidsplassen fientlig. Diskriminering er straffbart, men fordi atferd ikke alltid er åpenbar, kan det være vanskelig å bevise.

Du trenger

• Indirekte bevis (f.eks. skriftlig logg over dine erfaringer)
• Direkte bevis (f.eks. memoer eller vitner til diskriminerende samtaler)

Instruksjoner

1. Forstå hva som utgjør diskriminering. Diskriminering dekker mange handlinger. Arbeidsgivere kan ikke ta ansettelse, lønn eller forfremmelsesbeslutninger basert på beskyttet klasse, eller stille betingelser/nekte fordeler basert på forskjeller.
2. Avgjør om du tilhører en «beskyttet klasse». Følgende er forbudt å discriminere på bakgrunn av: rase, etnisitet, religion, nasjonalitet, alder, kjønn, funksjonsnedsettelse, farge, politisk tilknytning, veteran- eller familiæstatus. Selv om det ikke er federale lover mot diskriminering basert på seksuell orientering, har mange stater og lokale jurisdiksjoner vedtatt slike lover.
3. Vurder om du ble behandlet annerledes enn like kvalifiserte kolleger, utsatt for nedsettende bemerkelser eller satt i forhold som gjorde jobben umulig. Skriv ned svar og konkrete eksempler.
4. Se om arbeidsstyrken er uvanlig homogen. En arbeidsgiver som systematiskt ansetter utenfor beskyttede klasser, kan drive diskriminerende ansettelsespraksis.
5. Lytt til kolleger. Andre kan oppleve samme diskriminering eller kenne tidligere ansatte som ble utsatt. De kan være villige til å bistå.
6. Samle så mye direkte bevis som mulig. Skriftlige utsagn eller bevis for diskriminerende handlinger er konkret bevis. Memoer, samtalenotater, vitnede kommentarer. Eksempel: kollega hører sjefen rade deg fra å søke forfremmelse på grunn av kjønn – dette er direkte bevis.