Hvorfor var israelittene annerledes enn de fleste andre i oldtidens verden?

Monoteisme :Israelittene var et av de første menneskene i den antikke verden som omfavnet monoteismen, troen på én Gud. Dette sto i kontrast til den polyteistiske troen til mange andre eldgamle sivilisasjoner, som tilbad et pantheon av guder.

Pakt med Gud: Israelittene trodde på et spesielt forhold til Gud gjennom en pakt, en avtale mellom Gud og hans utvalgte folk. Denne troen formet deres forståelse av deres rolle i verden og ledet deres moralske og etiske oppførsel.

Etisk monoteisme: Den israelittiske religionen la en sterk vekt på etisk monoteisme, ideen om at Gud både var universets skaper og en moralsk lovgiver. De trodde på begrepet rettferdighet og sosialt ansvar og søkte å leve etter Guds bud.

Hellige skrifter: Israelittene hadde hellige skrifter, Toraen og senere andre bibelske tekster. Disse skriftstedene spilte en sentral rolle i deres religiøse og kulturelle liv, og ga veiledning for deres tro og praksis.

Messiansk håp: Israelittene hadde en sterk tro på en messias, en utvalgt befrier som ville bringe frelse og gjenopprettelse. Dette messianske håpet spilte en betydelig rolle i å forme deres religiøse identitet og motstandskraft i tider med motgang.

Diaspora og retur :Israelittene opplevde perioder med eksil og spredning (diaspora) fra hjemlandet, spesielt etter ødeleggelsen av det første og andre templet i Jerusalem. Imidlertid opprettholdt de en sterk følelse av enhet og identitet som det utvalgte folket, noe som gjorde det lettere for dem å komme tilbake og gjenoppbygge samfunnet deres.