Eksempler på monopoler i Pakistan: Energi, Telekom, Stål & mer

Pakistans økonomi har historisk vært preget av statlige monopoler, mange som varer etter liberalisering. Nøkkeleksempler:

1. Pakistan State Oil (PSO)

Dominerende petroleummarkedsfører (~55 % markedsandel). Dannet 1974 fusjon (Dawood, Esso, Burmah). Kontrollerer import, lagring, distribusjon. Regulerte priser; strategiske reservere krav.

2. Pakistan Telecommunication Company Ltd (PTCL)

Innbyrdes fastnett-monopol til 2003 deregulering. Fortsatt ~60 % fast bredbånd; stor mobil (Ufone). Privatisert 2006 (Etisalat 26 %), men strukturell dominans varer.

3. K-Electric (tidligere KESC)

Eneste strømfordeler for Karachi (20 mill.+ folk). Privatisert 2005 (Aljomaih/KE). Regulert tariff; kronisk underinvestering, load-shedding, tyveri (~30 % tap). Ingen konkurrent lisensiert.

4. Sui Southern Gas Company (SSGC)

Monopol gassfordeler for Sindh & Belutjsjistan. Fusjon 1988 (Sui Gas + Southern Gas). Overføring + distribusjon. LNG-import via SSGC-terminaler.

5. Pakistan Steel Mills (PSM)

Statseid integrert stålverk (Karachi, 1,1 mill. tpa kapasitet). Bygget 1970-t (Sovjet-hjelp). Kroniske tap, politisert ledelse, privatiseringsforsøk feilet. De facto monopol på nasjonale flat/lange produkter.

6. Pakistan Railways

Eneste baneoperatør (Jernbanedepartementet). 7 791 km nettverk. Monopol på godss/passasjertog. Kroniske underskudd; arvverdier; ML-1 oppgradering (CPEC) venter.

7. Pakistan Broadcasting Corporation (Radio Pakistan)

Statlig radiomonopol – nasjonale + regionale nettverk. PTV (TV) tilsvarende dominant historisk; nå konkurrerer med private kanaler.

Reformkontekst

Competition Commission of Pakistan (CCP) overvåker misbruk. Energi-sektorreformer (CTBCM, grossistmarked) syter å bryte strøm/gass-monopoler. Fremdrift sakte; inntrengte interesser, sirkulær gjeld, styringshull varer.