- I 1792 foreslo George Washington en kanal som forbinder Hudson River med Lake Erie, men prosjektet sto overfor økonomiske og tekniske utfordringer.
- I 1817 godkjente New York State Legislature Erie Canal-prosjektet og bevilget midler til byggingen.
Tekniske utfordringer:
- Erie-kanalen dekket en avstand på omtrent 584 kilometer og involverte kryssing av utfordrende terreng, inkludert sumper, skoger og åser.
- Ingeniører brukte innovative teknikker, inkludert bruk av låser for å heve og senke båter mellom forskjellige vannstander.
- Kanalen hadde totalt 83 sluser langs ruten, hver rundt 110 fot (34 meter) lang og 18 fot (5 meter) bred.
Arbeid:
– Byggingen krevde en enorm arbeidsstyrke, med tusenvis av arbeidere, for det meste irske immigranter, ansatt for å bygge kanalen.
– Arbeidsforholdene var tøffe, og mange arbeidere tålte lange timer, vanskelig terreng og sykdomsutbrudd.
Materialer og verktøy:
– De primære materialene som ble brukt i konstruksjonen var jord, stein, tre og jern.
- Arbeidere brukte grunnleggende verktøy som hakker, spader, økser og trillebårer, samt spesialverktøy for låskonstruksjon og graving.
Konstruksjon av låser:
– Sluser spilte en avgjørende rolle for å overvinne forskjeller i vannhøyde langs kanalens trasé.
– Arbeidere bygde slusekammer av stein eller tre med porter i hver ende.
– Når en båt kom inn i en sluse, ble portene oppstrøms stengt, og vann ble sluppet ut av slusen, noe som senket båtens nivå.
– For å heve båten ble vann pumpet tilbake i slusen, og løftet båten til neste nivå i kanalen.
Fullføring:
- Erie-kanalen var et enormt foretak og tok åtte år å fullføre.
– Den åpnet offisielt 26. oktober 1825, med en feiring i New York City, deltatt av president John Quincy Adams og andre ærespersoner.
Erie-kanalen var et ingeniørvidunder som hadde en dyp innvirkning på den økonomiske utviklingen i USA, som letter handel og transport mellom Atlanterhavet og Great Lakes-regionen, og bidro betydelig til nasjonens vekst og velstand.
Høy saltholdighet: – Det ekstremt høye saltinnholdet, som i gjennomsnitt er rundt 34 %, gjør det nesten 10 ganger saltere enn havet. – Den høye saltinnholdet skaper et hypertonisk miljø, noe som betyr at konsentrasjonen av oppløste stoffer i vannet er mye høyere enn menneskekroppen. Oppdrift:
Når du reiser i en primær kanal og møter en rød grønn markør (med båndet på toppen) når du fortsetter i oppstrøms retning, må du: Reduser hastigheten: Denne markøren indikerer en sving eller sving i kanalen. Å bremse ned vil gi deg mer tid til å reagere på eventuelle farer eller hindringer i vannet
* Det må være en naturlig vannmasse, ikke menneskeskapt. For eksempel er et reservoar en vannmasse som er skapt av mennesker, så det er ikke en innsjø. * Den må være relativt stor. Det er ingen streng definisjon av hvor stor en innsjø må være, men den er generelt sett på å være minst en dekar stor.