Hvorfor kalles dype havstrømmer også termohaline strømmer?

Dyp havstrømmer er også kjent som termohaline strømmer fordi de er drevet av forskjeller i temperatur og saltholdighet (halin) i havvann. Disse forskjellene i temperatur og saltholdighet påvirker tettheten til havvannet, og får det til å bevege seg.

Termohaline-strømmer spiller en kritisk rolle i den globale havsirkulasjonen ved å transportere varme og salt rundt i verden. De er ansvarlige for omfordeling av varme fra tropene til polarområdene, og påvirker dermed klimaet i forskjellige deler av jorden.

Ordet "termohalin" er avledet fra de greske begrepene "termos" (varme) og "halos" (salt). Det refererer til de kombinerte effektene av temperatur og saltholdighet på tettheten til sjøvann.

Her er en mer detaljert forklaring på hvordan temperatur og saltholdighet påvirker havstrømmene:

Temperatur: Varmere vann er generelt mindre tett enn kaldere vann fordi den økte temperaturen fører til at vannmolekylene beveger seg raskere og tar opp mer plass. Som et resultat har varme havstrømmer en tendens til å stige og bevege seg mot overflaten.

Saltholdighet: Saltere vann er tettere enn ferskere vann fordi de oppløste saltionene øker massen av vannet. Derfor har havstrømmer med høy saltholdighet en tendens til å synke og bevege seg langs havbunnen.

Når de kombineres, skaper disse temperatur- og saltholdighetsforskjellene tetthetsvariasjoner i havvannet, noe som fører til dannelsen av termohaline strømmer.

Det mest fremtredende eksemplet på en termohalinstrøm er det globale transportbåndet, også kjent som meridional veltende sirkulasjon. Det er et storstilt havsirkulasjonsmønster som transporterer varmt overflatevann fra tropene til polarområdene og kaldt dypvann fra polene tilbake mot tropene. Drivkreftene bak denne globale sirkulasjonen er temperatur- og saltholdighetsforskjellene mellom ulike deler av havet.