Australisk verneplikt-debatt (1916–17): Faksjoner for og imot

To bitre folkeavstemninger (okt 1916, des 1917) splittet nasjonen. **Statsminister Billy Hughes** (Labor, så Nationalist) kjempet for verneplikt for å forsterke AIF på Vestfronten.

For verneplikt

• Regjering & Hughes – «Vinn krigen» imperativ.
• Flertallet av pressen (Murdoch, Fairfax aviser).
• Næringsliv & faggrupper – fryktet arbeidsavbrudd, støttet «rettferdig andel».
• Tilbakesoldater-foreninger – mange veteraner favoriserte forsterkning.
• Protestantiske kirker (stort sett) – rammet inn som moralsk plikt.
• Mellomklasse kvindegrupper (f.eks., Australian Women's National League).

Imot verneplikt

• Arbeiderpartiet (ALP) & Frank Anstey – ekskluderte Hughes; plattform: anti-militarisme, arbeiderrettigheter.
• Fagforeninger (ACTU forgjengere) – så verneplikt som industriell tvang; trussel mot lønn/betingelser.
• irske katolikker & Erkebiskop Mannix – motsto brittisk imperie-krig; Easter Rising sympati.
• Pasyfister / Kvakere / Sosialister / IWW – moralsk innsigelse mot stats-tvang.
• Bønder & landarbeidere – arbeidskraftmangel på gårder.
• Kvinners Fredsarmé (Vida Goldstein) – morsoms anti-krig.

Begge folkeavstemninger feilet smalt (51–52% Nei). Frivillig rekruttering fortsatt; AIF forble helt frivillig.