USA's utenriksdepartement gir et klart geografisk rammeverk for å definere kontinenten Asia. Disse grensene bygger på vidt akseptert fysisk geografi og politiske konvensjoner.
Asia grenser til Africa på Sinai-halvøya i Egypt. Mot nordvest tjener Uralfjellene som tradisjonell skillelinje mellom Asia og Europa, strekkende fra Ishavet til Ural-elven og Kaspiskhavet.
Kontinentens sørlige grense går ved Indiahavet, som omfatter Arabiahavet, Bengalbukta og de store vann sørl for det indiske subkontinent og Sørøst-Asia.
Asias østlige kant løper langs Stillehavet, inkludert marginale hav som Beringhavet, Okhotskhavet, Japanhavet, Gulhavet, Øst-Kinahavet og Sør-Kinahavet.
Ishavet danner den nordlige grensen for Asia, grenser til den sibirske kysten og de mange øyene i den russiske Arktis.
Innenfor disse grensene identifiserer Utenriksdepartementet spesifikke øyer som en del av Asia, mens andre er knyttet til andre kontinenter:
Denne klassifiseringen speiler en kombinasjon av tektoniske, kulturelle og politiske hensyn brukt i USAs diplomatiske og geografiske praksis.
Kinas store mineralrike har drivet dens raske industrialisering: Kull:60 % av energi; verdens største produsent/forbruker; 3. største reserver. Jernmalm: Basis for stål; største produsent/forbruker; 2. største reserver. Kopper: Essensiell for bygg, elektronikk, transport; største produsent/forbruke
Asias store elver formet ikke bare landskap – de **plasserte** kontinentets urbane sentre. Fire fremragende byer illustrerer hvordan elvegeografi bestemmer økonomisk skjebne, kulturell identitet og daglig liv for millioner. 1. Wuhan, Kina: De ni provinsers trafikkknutepunkt Ved **Yangtze-Han-elv sam
Vaksinasjonskrav (per oktober 2010 – sjekk oppdatert info) Gjeldende, inaktivert veslefeber-vaksine. Implantert mikrochip som oppfyller ISO-standard 11784–11785. Andre vaksiner kan kreves – avgjør av USDA-godkjent veterinær som utfyller helseattest. USA-dokumentasjon (omfattende – må være feilfri
