Seks hav og oceaner som kants Nord-Asia

Nord-Asia (Sibir og det russiske Fjerntøst) besitter en massiv Arktis- og Stillehav-kystlinje, grenser til seks store marine vannforekomster:

1. Ishavet – Den dominante nordlige grense, inkl. Kara, Laptev, Øst-Sibir, og Tsjuktsji-hav (marginalhav).
2. Nord-Stillehavet – Østlig/sørøstlig grense via Beringhavet og Okhotsk-havet.
3. Beringhavet – Skiller Russland (Kamchatka, Tsjukotka) fra Alaska (USA). Høyt produktive fiskeri (sei, krabbe).
4. Okhotsk-havet – Avgrenset av Kamchatka, Kuriler, Sakhalin, og sibirisk kyst. Sesongmessig havis; rike laks, krabbe, olje/gass.
5. Øst-Kinahavet – Berører Russlands lille sørsvestlige maritime krav nær Sakhalin/Hokkaido; stridig med Japan/Kina.
6. Gulhavet – Marginalt berører Russlands Posyet-bukta (nær Nord-Korea/Kina-grense). Grunn, tungt fiske, eutrof.

Strategisk betydning

• Nordlig sjørute (NSR): Ishav-passasje langs sibirisk kyst – kutter Asia-Europa-transitt med 40%. Russland investerer tungt i isbrytere, havner.
• Ressurs-grenser: Arktiske shelf (olje/gass), Okhotsk/Bering (fiskeri, Sakhalin olje/gass).
• Geopolitiske blitzpunkter: Kuril-øyene (Japan), maritime grenser (Kina, USA), militarisering (Stillehavsflåte HQ Vladivostok).

Disse vannene definerer Russlands Asia-Pasifik-identitet – ressursbase, handelsport, og strategisk grense.