Hvorfor har verden endret holdning til Kina?

Det har vært et skifte i verdens holdning til Kina de siste årene, med økende bekymring for dens autoritære regjering, dens menneskerettighetsrekord og dens stadig mer selvsikkere utenrikspolitikk.

Menneskerettigheter

Kina har blitt mye kritisert for sine menneskerettigheter, inkludert behandlingen av etniske minoriteter, undertrykkelsen av politisk dissens og bruken av vilkårlig internering og tortur. De siste årene har det vært særlig bekymring for masseinteressensen av uiguriske muslimer i Xinjiang-regionen, hvor de har vært utsatt for politisk indoktrinering, tvangsarbeid og andre former for overgrep.

Autoritær regjering

Kina er en ettpartistat styrt av Kinas kommunistiske parti (CPC), som har monopol på politisk makt og undertrykker enhver form for dissens. CPC har strammet kontrollen over samfunnet de siste årene, og slått ned på sivilsamfunnsorganisasjoner, menneskerettighetsforkjempere og religiøse grupper. Dette har ført til økende frykt for at Kina beveger seg bort fra sin tidligere vei med gradvis økonomisk liberalisering og politiske reformer.

Sikker utenrikspolitikk

Kina har blitt stadig mer selvsikker i sin utenrikspolitikk de siste årene, utfordret den eksisterende regionale orden og utfordret USA som verdens ledende supermakt. Kina har bygget opp sitt militære, utvidet sine territorielle krav i Sør-Kinahavet, og presset Taiwan til å akseptere forening med fastlandet. Dette har ført til økte spenninger med USA og dets allierte i regionen, og har ført til bekymring for potensialet for konflikt.

Handel og økonomiske problemer

Kinas økonomiske vekst har vært en viktig faktor i den globale økonomien, men det har også ført til bekymringer for innvirkningen på andre land. Kina har blitt anklaget for urettferdig handelspraksis, som å subsidiere sin eksport og dumpe varer på det globale markedet. Det er også bekymringer om Kinas økende gjeldsnivå og bærekraften til den økonomiske veksten.

Oppsummert har verdens holdning til Kina endret seg de siste årene på grunn av bekymringer om menneskerettighetshistorien, dens autoritære regjering, dens stadig mer selvsikkere utenrikspolitikk og handels- og økonomiske spørsmål.