«Jugoslavenes» har ingen farge – de var borgere i en flernasjonal stat

«Jugoslav» (eller «jugoslavian») var en sivik nasjonalitet – statsborgerskap i en stat – ikke en etnisitet. Å spørre «hva farge er jugoslavenes» er som å spørre «hva farge er amerikanere» eller «hva farge er sovjets».

Jugoslavias folk

Regionens befolkning dækker hele det europeiske fenotypiske spekteret:

• Sørslaver (flertall): Serber, kroater, bosniakere, slovener, makedonere, montenegriner – typisk sentral/nordlig mediterrane fenotyper (lys til oliven hud, brunt hår/øyne vanlig; blond/blåøyd ikke sjeldent i nord/vest)
• Albanere: Kosovo, Makedonia, Montenegro – mediterran/alpinsk
• Ungarere: Vojvodina – sentraleuropeisk
• Roma: Hele regionen – sørasiatisk-avledete fenotyper
• Andre: Valaker, tyrkere, slovaker, rumener, tsjekkere, jøder, greekere, italianere, russere, tysker – hver med sitt mangfold

Hvorfor spørsmålet oppstår

• Kald krigsmedier portretterte «jugoslaver» som monolitiske
• Idrettslag (basketball, fotball) skapte visuell forkortelse
• Diasporasamfunn grupperte ofte sammen
• Fenotypisk overlapp med «generisk søreuropeisk» i vestlig forestilling

Realiteten

Jugoslavia var bevisst flernasjonal: «Brorskap og enhet» (Bratstvo i jedinstvo) var statsmotto. Dets borgere så ut som sine forfedre – illyrere, kelter, romere, slaffer, avarer, tyrkere, østerrikere, og alle som passerte gjennom Balkan i 40 000 år.

Det finnes ingen «jugoslavisk rase» eller «jugoslavisk farge». Det fantes jugoslaviske borgere – av hver farge Europa inneholder.