Etniske grupper i den bosniske konflikten (1992–1995)

Den bosniske krigen involverte primært tre konstitutive folk i Bosnia og Herzegovina:

1. Bosniaker (Bosniske muslimer)

• ~48 % av førkrigsbefolkningen (1991-telling).
• Sunnimuslimer (hanafitisk), sekulært-tradisjonelle.
• Politisk ledelse: SDA (Partiet for demokratisk handling), Alija Izetbegović.
• Territorielt mål: Enhetlig, fleretnisk Bosnia.

2. Serbere (Bosnisk-serbere)

• ~37 % førkrig.
• Serbisk ortodokse kristne.
• Politisk: SDS (Serbisk demokratisk parti), Radovan Karadžić; militær: VRS (Republika Srpskas hær).
• Mål: Separasjon, forening med Serbia (eller «Stor-Serbien»).
• Ekstern støtte: FR Jugoslavia (Serbia/ Montenegro), JNA-rester.

3. Kroater (Bosnisk-kroater)

• ~15 % førkrig.
• Romersk-katolske.
• Politisk: HDZ BiH (Kroatisk demokratisk union); militær: HVO (Kroatisk forsvar).
• Mål: Først allianse med bosniaker; senere eget enhet (Herceg-Bosna), forening med Kroatia.
• Ekstern støtte: Kroatia (Franjo Tuđman).

Eksterne aktører

• UNPROFOR: Fredsvakter (begrenset mandat, «sikre soner» feilet ved Srebrenica).
• NATO: Luftangrep (1994–95) – Operasjon Deliberate Force.
• Kontaktgruppe: USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Russland – fredsplaner (Vance-Owen, Dayton).
• Mudžahediner: Frivillige som kjempet med ARBiH (bosniak-hær).

Resultat

Dayton-avtalen (1995): To enheter – Føderasjonen BiH (bosniak-kroat, 51 %) og Republika Srpska (49 %), svak sentral regjering. ~100 000 drept, 2 mill. flyktninger, folkemord ved Srebrenica (8 000+ bosniak-menn/gutter).

Konflikten var ikke eldgamle hat men moderne nasjonalistisk mobilisering av eliter som utnyttet identitet.