Skogtap i Sørvest-Asia og Nord-Afrika: Menneskelige drivkrefter dominerer

Dyredrevet skogtap er ikke en betydelig driver i Sørvest-Asia (Midtøsten) og Nord-Afrika (MENA). Regionens skogdekke er allerede lavt (~1–5 % av landarealet), og de primære kreftene bak avskoging og degradering er antropogene.

Hovedårsaker til skogtap

• Jordbruksutvidelse: Omforming til åkerjord (regnmatet og irri-gert), spesielt i fruktbare soner (Maghreb-kyst, Levante, Tigris-Eufrat, Kaspisk Hyrcanian skoger).
• Overbeiting: Husdyr (sau, geit) beiting forhindrer regenerering — dette er menneskelig styrt dyreinnvirkning, ikke ville dyr.
• Ved/trekul samling: Landlig energibehov; ulovlig hugst.
• Urbanisering/Infrastruktur: Kystsprei, veier, dammer, turistutvikling.
• Skogsbrender: Mest menneskelig tenne (uaksomhet, brandstiftelse); forverret av klimaendringer (hete, tørke).
• Konflikt/Krig: Militære operasjoner, flyktningeleirer, sammenbrudd i forvaltning (Syria, Jemen, Libya, Irak).
• Klimaendringer: Ørkenutbredelse, tørkedød, skadegjørere (f.eks. ceder veveflue i Libanon/Tyrkia).

Hvor dyr spiller en rolle

• Invasive arter: f.eks. Acacia spp., Prosopis juliflora (mesquite) konkurrerer ut hjemmehørende vegetasjon — spredt av husdyr/viltdyr.
• Overpopulerte hjemmehørende planteetere: Sjeldent; f.eks. villsvin i noen reskogsområder — men mindre vs. menneskelige drivere.

Nøkkelskogøkosystemer i fare

• Kaspisk Hyrcanian Blandskoger (Iran/Aserbajdsjan) — UNESCO; hugst, jordbruk.
• Middelhavsskogar (Maghreb, Levante) — ek, furu; brann, beiting, sprei.
• Ene/Oliveskogar (SV Arabia, Jemen, Oman) — overbeiting, hugst.
• Mangrover (Rødehavet, Golfen) — kystutvikling, forurensning.

Bevaringsarbeid fokuserer på bærekraftig jordbruk, brannforvaltning, beiteregulering, reskoging og vernetområder — ikke villtdyrkontroll.