Farvel til Manzanar (1973), medforfattet av Jeanne Wakatsuki Houston og James D. Houston, skildrer Wakatsuki-familiens fengsling i Manzanar War Relocation Center. Disse avsnittene fanger dets emosjonelle kjerne:
«Så plutselig, gjennom støyet av folk som snakket, hørte jeg pappa synge. Han satt på en benk, sang som om han var alene i vildmarken.»
Et øyeblikk av verdighet og motstand midt i ydmykelse – pappa reklamiserer selvværd gjennom sang.
«I tettepapp-barakkene levde tusen eller så folk, men ute var alt grønt og vill. Haugene rullet blidt over seg selv – myke, brune, og avrundede, de så ut som om de aldri hadde vært rørt. Salvia, tykk og aromatisk, dekket skråningene.»
Konsrast: menneskelig innelukkelse vs. likegyldig, varig natur.
«Men ørkenen bryr seg ikke om at vi var triste eller redde; for ørkenen var vi bare en del av støvet.»
Ørkenen som metafor for upersonlig skjebne – stor, gammel, uberørt av menneskelig lidelse.
«Pappa, en buddhisten og alltid fatalistisk over ting han ikke kunne endre, trodde at hvis vi aksepterte vår skjebne, hvis vi gjorde vårt beste, en dag ville det gode liv vende tilbake til oss.»
Pappas filosofi: utholdenhet, innsats, og håp forankret i buddhistisk akseptanse.
«Jeg ville så ille forstå hemmeligheten, denne nøkkelen som ville hjelpe oss å rømme, denne måten å få tilbake det vi hadde tapt på.»
Ung Jennys lengsel makt, for en magisk løsning på urettferdighet.
I motsetning til ørken-gjøring-narrativer, trekkes Sahara-ørkenen – verdens største varme ørken som dekker 9,2 mill. km² over Nord-Afrika – faktisk tilbake på sin sørlige grense. Satellitt-vegetasjons-analyser siden 1980-ene avslører en konsistent «forgrønnende» trend langs Sahel-overgangssonen, med
Afrikanske pygmee-gjeter og nigerianske dværggjeter blir ofte feiltolket som samme art på grunn av deres lille vækst, men de har faktisk noen nøkkelforskjeller. Begge typer er lett domestisert og har blitt kjæledyr på grunn av deres høye IQ, trenbare natur og vennlige demeanor. Afrikansk pygmee Den
Uttrykket «sand Niger» (noen ganger stavet feil som «sand n****r») er et rasistisk slemord rettet mot folk av afrikansk og middeløstlig avstamming. Det kombinerer en geografisk beskrivelse med et historisk voldelt epitett for å avmenneske og stereotypisere. Hvorfor dette uttrykket er skadelig Rasis
