Hvorfor Indus-dalen sivilisasjonen kalles Harappa-kulturen

«Type-lokalitet»-konvensjonen i arkeologi

Indus-dalen sivilisasjonen (IVC) kalles Harappa-kulturen fordi Harappa (Punjab, Pakistan) var den første store lokaliteten oppdaget og utgraven på 1920-tallet.

Hvordan det skjedde

1. 1826: Britisk reisende Charles Masson noterer ruiner ved Harappa.
2. 1850-tallet: Jernbaneentreprenører bruker tegl fra Harappa til ballast — ødelegger store deler av lokaliteten.
3. 1921–22: Daya Ram Sahni (ASI) utfører første systematiske utgravninger ved Harappa.
4. 1922: R.D. Banerji utgraver Mohenjo-daro (Sindh), avslører samme kultur.
5. 1924: Sir John Marshall kunngjør oppdagelsen av en «ny sivilisasjon» i Illustrated London News, navngir den Indus-dalen sivilisasjonen etter elvesystemet, men den arkæologiske kulturen beholder navnet Harappa (eller Mature Harappan) i henhold til konvensjonen om å navngi en kultur etter sin type-lokalitet.

Hvorfor ikke «Mohenjo-daro-kultur»?

Harappa ble utgravet først. I arkeologi gir type-lokaliteten (hvor det definerende artefakt-sammensettet først blir gjenkjent) navn til kulturen — f.eks. Clovis-kultur (Clovis, NM), La Tène-kultur (La Tène, Sveits).

Andre navn

• Indus-Sarasvati-sivilisasjon — foretrukket av enkelte indiske forskere som vektlegger Ghaggar-Hakra (paleo-Sarasvati) elvesystem.
• Harappan-fase — spesifikt den urbane Mature-perioden (2600–1900 f.Kr.), skilt fra Early Harappan og Late Harappan.