Virginias ratifisering: Den 10. delstaten i unionen

25. juni 1788: Virginia blir en del av USA

Virginia ratifiserte USAs grunnlov 25. juni 1788, og ble den 10. delstaten til å bli med i unionen.

Ratifiseringskontekst

• Konvent: Richmond, 2.–25. juni 1788 (flyttet fra Williamsburg for plass)
• Stemme: 89–79 (rasermessig tett; 53 %–47 %)
• Sentrale federalister: James Madison, John Marshall, Edmund Pendleton, George Wythe
• Sentrale antifederalister: Patrick Henry, George Mason, James Monroe, William Grayson

Hvorfor det var tett

• Ingen rettighetsforklaring: Henry/Mason krevde endringer først
• Delstatssuverenitetsfrykt: «Vi folket» vs. «Vi delstatene»
• Vestlige fylker: Føltes forsatt av østlig elite; ønsket KY-skille
• Slaveri: Implisitt forsvar; 20-års importklausul, 3/5-kompromiss

Avgjerende faktorer

• Madisons løfte om å drive endringer (→ Rettighetsforklaringen)
• New Hampshire (9.) ratifiserte 21. juni — Grunnloven allerede i kraft
• NY-konvent ventende; VA-nekting risikerte splittelse
• Washingtons private lobbying

Ettermæle

• VA foreslo 40 endringer; 12 sendt til delstatene; 10 ratifisert 1791 (Rettighetsforklaringen)
• KY skilte seg 1792 (VA samtykke)
• VA stilte 4 av de 5 første presidentene (Washington, Jefferson, Madison, Monroe)

Historisk vekt

Virginia var den største, mest befolkede, rikeste koloni. Dens ratifisering legitimiserte grunnloven nasjonalt. Uten VA kunne unionen ha splittet før den startet.