Seværdige steder å overnatte på Hawaii

Hawaii, den sørligste delstaten i USA, vekker bilder av hula-dansere og luau. Vi tenker på Pele, vulkangudinnen. Vi ser for øyne palmer som sverver over sandstrender og rullende bølger pryddet med surfere. Hawaii har ananasplantasjer, et vingård på Maui, Pearl Harbor og utallige andre seværdigheter. Mens Big Island mangler det metropolitane preg av Honolulu på Oahu, tilbyr det Kona, en nydelig by kjent for sportsfiske, snorkling og kaffe. Hawaii har fortsatt mer å by på.

Puu Mahana, Olivinsandstrand

Hawaii er kjent for strender, og på alle øyene finnes deilige sand- eller steinstrender. Men for en sjelden syn, reis til den sørligste punktet på Hawaii, Big Island, til Puu Mahana, en grønn sandstrand. Stranden er dannet av erodert olivinkrystaller, olivinen et produkt av vulkansk lavaflyt. Selv om olivin er vanlig i basaltlava, kan dette være den eneste olivinstranden som finnes. For å nå Puu Mahana kreves enten et firehjulsdrevet kjøretøy eller en 10 km lang tur fra South Point, Ka La. Mens turen er lang, er den lille, halvmåneshape stranden et fantastisk syn.

Vulkaner

Besøk Kilauea og se de nyeste lavaflytene. Eller vandrer til toppen av Mauna Loa, der usvanlige planter som svertsverdet vokser på høyder over fire kilometer over havet. Siden vulkanens base er på havbunnen, er vulkanen den største i verden med en topp på 17 000 meter over base. Hvor du enn går på Hawaii, er sjansene store for at du er «på vulkanen» siden vulkanen dekker omtrent halvparten av Big Island og står for ca. 85 % av de øvrige Hawaii-øyene sammen. Mauna Loa er også en av de mest aktive vulkanene på planeten. Kle deg varmt siden temperaturen er kald på toppen hele året.

Vegen til Hana

Mens du er på Maui, sørg for å kjøre den bukte veien til Hana. Denne sakte kjøreturen fører passasjerer gjennom paradisisk skjønnhet. På den ene siden faller veien bratt ned mot en tyriansk hav med bånd av frodige, blomstrende trær som kled de bratte hellinger. På den andre siden reiser øya seg opp som en steingigant drippende av ormbunke og ranker. Så, i en dyp sving, sirkler ruten forbi en foss. Det finnes ingen reklameskilt som ødelegger sceneriet. De eneste skiltene er hastighetsbegrensninger og advarsler i ytre kurver der veien forsmales til en felt delt av begge retninger. I disse kurvene er det praksis å tutte for å advare motkommende biler. Like mange av bruene er også ett delt felt. Og ingen steder langs strekningen er veien rett. Det er en konstant buktende, vridende rute.