Englands motiver for kolonisering av Amerika: Profitt, tro og makt

Englands driv til å kolonisere Nord-Amerika (sent 16.–18. århundre) sprang fra en sammentreffelse av økonomisk ambisjon, religiøs dissent, geopolitisk rivalitet og demografisk press. Det var ikke en enkelt mesterplan – det var et rotete, konkurranseutsatt, utviklende prosjekt.

1. Økonomisk mulighet: Motoren

• merkantilisme: Kolonier som kilder til råvarer (tømmer, pels, tobakk, sukker, naval stores) og fanget markeder for engelske manufacturer.
• Aksjeselskaper: Virginia Company (1606), Massachusetts Bay Company (1629) – samlet kapital, begrenset risiko, profittmotiv.
• Overflodig befolkning: Inneslutningsbevegelsen fordrevet bonder; kolonier som «sikkerhetsventil» for arbeidsledige, yngre sønner, «sturdy beggars».
• Ressursetterretning: Spansk gull/sølv-feber; engelske søkte eget El Dorado (ingen funnet – snudde til tobakk, tømmer, fisk).

2. Religionsfrihet: Dissenter-magnet

• Puritanere (Ikke-separatister): Ville rense Church of England fra innside → Massachusetts Bay (1630), «City upon a Hill».
• Separatister (Pilgrims): Flyktet til Leiden → Mayflower (1620) → Plymouth. Full brekk med C of E.
• Katolikere: Maryland (1634) – Calvert proprietary koloni for katolsk tilflukt.
• Quakere: Pennsylvania (1681) – Penns «Holy Experiment».
• Andre: Baptister, Hugenotter, jøder (Rhode Island, NY, PA) – Rhode Island (Roger Williams, 1636) pionerte skille kirke/stat.

3. Geopolitikk: Motvirke Spania & Frankrike

• Strategisk nektelse: Hindre spansk/fransk inkretsning av engelske krav.
• Privatér-base: Karibisk/N. Amerikahavner for kapring av spanske skattflåter (Drake, Raleigh).
• Naval stores: New England tømmer, pek, tjære — kritisk for Royal Navy.
• Global konkurranse: 1700-talls anglo-hollandske kriger kjempet delvis i kolonialteater.

4. Politiske idealer: Den «freeborn Englishman»

• Common law-rettigheter: Kolonister påsto rettigheter til engelsmenn (Magna Carta, habeas corpus, representativt forsyning).
• Selvstyre: House of Burgesses (1619, VA), Mayflower Compact (1620), town meetings (NE) – tidlige representitive institusjoner.
• Flukt fra hierarki: Aristokratisk førstefødtsrett, rigide klasser — Amerika tilbyr (hvite menn) mobilitet.

5. Tidlige feil & Vendinger

• Roanoke (1585, 1587): Lost Colony — forsvant.
• Popham Colony, Maine (1607–08): Feilet — vinter, ledelse.
• Jamestown (1607): Nær-katastrofe (starving time 1609–10) → redet av tobakk (Rolfe), headright-system, krigsrett (Dale).
• Plymouth (1620): Overlevde via Wampanoag-allianse, kommunal så privat jordbruk.

6. 1700-tallets utbytte

Ved 1750: 13 kolonier, 1,5M+ mennesker, blomstrende eksporterkonomier, modne politiske kulturer, distinkte regionale identiteter. England (nå Storbritannia) hadde sitt imperium – men koloniens suksess avl sukksess bredde uavhengighetsbevegelsen.

England ville riksdom, sjeler, strategi og frihet (for seg selv). Koloniene leverte alle fire – og krevde den siste for seg selv.