Britisk og hollensk handel i Kina: Østindiske selskapers strev etter te, silke og porselen

Ankomsten av briter og hollandere i Kina under 1700- og 1800-tallet ble drevet overveldende av kommersiell ambisjon. Begge nasjoner opererte gjennom chartaerte monopol-selskaper – den britiske Østindiske Kompani (EIC) og den hollandske Østindiske Kompani (VOC) – som ble de primære motorene i euro-kinesisk handel.

Vareene: Hva de ville ha

Europa hadde en unødelig etterspørsel etter kinesiske luksusvarer, og skapte et massivt handeldefisitt (Europa betalte i sølv):

  • Te: Den endelige premie. Ved slutten av 1700-tallet sto te for >80 % av EICs import fra Kina. Det ble en britisk nasjonal nødvendighet.
  • Silke: Råsilke, damask, brokater, sammet. Høy verdi, lav volum.
  • Porselen: "Kina" – fint, gjennomsiktig, holdbart. Status-symbol i Europa.
  • Kryddere, lakkerverk, rababer, kassia: Sekundære men lønnsomme.

Selskappene og deres kontorer

Britisk Østindisk Kompani (EIC)

  • Chartaert 1600. Dominerte Indiske hav-handel.
  • Etablerte fabrikk i Canton (Guangzhou) i 1699 (tidligere forsøk 1637, 1685).
  • Ved 1760 ble Canton den eneste havnen for vestlig handel (Canton-systemet). EIC var den største utenlandske handelshuset.
  • Opium (fra Bengal) ble nøkkelen i trekant-handelen for å balansere te-defisitten.

Hollansk Østindisk Kompani (VOC)

  • Chartaert 1602. Første multinasjonale selskap, første å utgive aksjer.
  • Etablerte fabrikk i Nanjing i 1624, senere flyttet til Canton.
  • VOC var den dominerende europeiske handelshuset i Kina 1650–1750, overgikk EIC initialt.
  • Handlet japansk sølv/kobber for kinesiske varer (Japan-handel via Dejima).
  • Avtok etter 1750 p.g.a. korrupsjon, konkurranse, og fjerde engelsk-hollandske krig. Opløst 1799.

Canton-systemet (1757–1842)

Qing-dynastiet, redd for utenlandsk innflytelse, begrenset all vestlig handel til Canton (Guangzhou) under strenge reguleringer:

  • Handel kun gjennom Cohong (gilde av lisensierte kinesiske handelshus).
  • Utenlandske innelukket til Tretten Fabrikker-distriktet utenfor bymuren.
  • Ingen kvinner, ingen skytevåpen, ingen vinteropphold, språkbarrierer pålagt.
  • Overvåket av Hoppo (Keiserlig tollsuperintendent).

Påvirkning

  • På Kina: Sølvtilstrøm (deretter utflyt via opium), innføring av Nye Verden-grover (søtpotet, mais, jordnøtt, chili, tomat), begrenset teknologioverføring, voksende intern stress.
  • På Europa: "Chinoiserie"-raseri, te-kultur forandring, kapitalakkumulering som finansierte industriell revolusjon, oppkomst av moderne selskapsfinans (VOC/EIC).
  • Avslutning: Britisk krav om frihandel + opium førte til Opiumkrigene (1839–42, 1856–60), knuste Canton-systemet og påla traktathavner.

Britene og hollenderne kom for gevinst, ble for monopol, og forlot et forandret Kina og en forandret global økonomi.

Storbritannia
  • Hvem var George W. Plunkitt?

    George Washington Plunkitt (1842–1924), aka «Ærlig George,» var en Tammany Hall-boss og demokratisk leder i New York City. Han tjente i NY statssentat (1903–1911). En pragmatiker av maskinpolitikk, sa han kjent: «Jeg så mine muligheter og jeg tok dem.» kjent for fargesterk personlighet, sigarer, vit

  • Yeats' litterære turer i Irland

    William Butler Yeats ble født i Dublin, Irland i 1865 og er en av den litterære nasjons mest kjente forfattere. En Nobelpris-vinner og senator, var Yeats et ledende medlem av den keltiske gjengivelse-bevegelsen og var interessert, i sitt skriving og i sitt liv, i politikk, mystisisme og det okkulte.

  • Hvorfor London ble bygget på elven Thames

    Elven Thames var den avgjørende geografiske ressursen som gjorde London til en global by: 1. Handel og transport Flomelv → naturhavn; skip når dypt innland. Navigabel til London Bridge (historisk) og utover. Port til Nordsjøen og Europa; senere verden via Atlanterhavet. 2. Ressurser Fisk, skaldyr

Copyright Reiser © https://no.ynyoo.com