Hvorfor Storbritannia motsto re-eksport-handel: Navigasjonsaktene

Merkantilistisk politikk

Storbritannias motstand mot kolonial re-eksport stammer fra Navigasjonsaktene (1651–1849), en rekke lover som påtvang merkantilisme – en økonomisk doktrin der kolonier eksisterer for å berike morsland.

Kjernebegrensninger

• All kolonial handel må bruke britiske skip.
• Opptalte varer (tobak, sukker, bomull, osv.) kunne bare sendes til Storbritannia eller andre britiske kolonier – ikke direkte til fremmede nasjoner.
• Europæiske varer ment for kolonier måtte først ankomme Storbritannia for å betale toll og bli re-eksportert på britiske fartøyer.

Strategiske mål

1. Økonomisk monopol: Sikre kolonial råstoff matet britisk industri; koloniale markeder kjøpte britiske varer.
2. Sjømakt: Bygge en handelsflåte for å levere sjømenn til Royal Navy – kritisk for global dominans.
3. Inntekter: Innhente toll på varer som passerte gjennom britiske havner.
4. Forhindre rival berikelse: Blokkere kolonier fra å handle direkte med Frankrike, Nederland, eller Spania.

Kolonial motstand

Kolonister hatet disse restriksjonene – de økte kostnader, begrenset markeder, og føltes som utnyttelse. Smugling var galoppende. Akttene brenslet revolusjonære sentimenter, og bidro til den amerikanske revolusjonen.

Eventuell opphevelse

Storbritannia avvik gradvis aktene på slutten av 1700/start 1800-tallet, og omfavnet frihandel (f.eks. opphevelse av Kornlovene, 1846). Navigasjonsaktene ble fullstendig opphevet i 1849.