Premisset om "fem små hav" reflekterer en terminologisk forvirring. Moderne oseanografi gjenkjenner fem hoved havbassenger – ikke "store" og "små" kategorier. Alle fem er store hav ved enhver meningsfull metrikk.
| Hav | Areal (km²) | % Jordoverflaten | Gj.snitt dybde (m) | Volum (km³) |
|---|---|---|---|---|
| Stillehavet | 165 250 000 | 46 % | 4 280 | 710 000 000 |
| Atlanterhavet | 106 460 000 | 29 % | 3 646 | 310 000 000 |
| Indiahavet | 73 556 000 | 20 % | 3 741 | 292 000 000 |
| Sørishavet | 21 960 000 | 6 % | 3 270 | 71 800 000 |
| Arktis | 15 558 000 | 4 % | 1 205 | 18 750 000 |
Det som kalles "små" er randhav – underdelinger av hav: Middelhavet, Caribia, Syd-Kina-havet, Bering, Okhotsk, osv. Disse er deler av havbassenger, ikke separate hav.
Fem havbassenger (eller "fem hav"). Ingen hierarki av store/små. Arktis og Sørishavet er mindre men ikke små – de driver planetare systemer uforholdsmessig store i forhold til sitt areal.
Oseanografi forlot "store/små" for tiår siden. De fem bassengene danner ett sammenhengende Verdenshav – vår planets definerende trekk.
Stillehavet beheimeter den største haidiversiteten på jorden — over 50 % av de 500+ kjente artene. Dens enorme størrelse, varierte habitater (korallrev, åpent hav, dypsea, tare-skoger) og evolusjonær historie gjør det til et ha-paradis. Vanlige Stillehavs-haier Hvit hai — Kystnære/offshore temperer
Det er svært usannsynlig at Hawaii-øyene vil få en ny øy innenfor en menneskelig relevant tidsramme. Hvorfor ikke? Geologisk tidsskala: Hawaii-hotspotet er fortsatt aktivt, men øydannelse tar hundretusener til millioner av år. Nåværende yngste øy: Hawaiʻi Island (Big Island) er ~400 000–700 000 år
De kontinentale marginene til Atlanterhavet og Stillehavet forteller to svært ulike geologiske historier. En er i stor grad passiv, den andre intensivt aktiv. Å forstå kontrastene avdekker hvordan plate-tektonikk former vår planets kystlinjer, ressurser og farer. 1. Tektonisk setting: Passiv vs. Akt
