Handel i det indiske hav-regionen fra 650 til 1750 e.Kr.?

– Kinesiske og indiske handelsmenn dominerte handelen med luksusvarer som silke og krydder.

– Islams fremvekst førte til utvidelse av handelsruter over Det indiske hav og fremveksten av nye handelspartnere, som de arabiske kalifatene og det persiske riket.

– Handelsbyer, som Siraf og Basra i Midtøsten og Malabar i India, ble viktige knutepunkter for handel.

Middelperiode (1000–1500 e.Kr.)

– Kinesisk økonomisk og politisk maktnedgang.

– Det kinesiske monopolet på krydderhandelen går ned.

- Sør-indiske imperier, spesielt Cholas, blir nye dominerende merkantile makter.

– Sørøst-Asias maritime imperier blir mektige.

- Det indiske hav blir et omstridt maritimt rom mellom kinesiske, indiske og sørøstasiatiske makter.

- Fremveksten av Swahili-bystatene langs den østafrikanske kysten, som ble viktige handelssentre for gull, elfenben og slaver.

Sen periode (1500–1750 e.Kr.)

– Europeiske oppdagelsesreisende og handelsmenn, som portugisiske, nederlandske, engelske og franskmenn, ankommer området i Det indiske hav og etablerer handelsposter og kolonier.

– Europeisk etterspørsel etter asiatiske luksusvarer, som te, krydder og silke, økte, noe som førte til ytterligere vekst i handelen.

– Handelsrutene i Det indiske hav ble stadig viktigere for den globale økonomien, og regionen ble et stort senter for handel og kulturell utveksling.

- Etablering av europeisk dominans:I løpet av denne tiden utforsket og etablerte europeiske makter som Portugal, Spania, England, Frankrike og Nederland handelsposter, kolonier og fort langs kysten av Afrika og Asia.

- Slavehandel:Handelen i Det indiske hav omfattet også slavehandel, med mange afrikanske slaver som ble fraktet fra Afrika til Midtøsten og India.

- Handelsnettverket i Det indiske hav falt betydelig i løpet av 1700-tallet da Atlanterhavet ble den dominerende handelsruten for Europa.