Oseanisk–Oseanisk Vs. Oseanisk–Kontinental Subduksjonssoner

Begge er konvergente plategrenser der en plate synker under en annen, men de skiller seg i korsttyper involvert og resulterende geologi.

Oseanisk–Oseanisk Subduksjon

To oseaniske plater kolliderer; den tyngre (vanligvis eldre) plate subdukeres. Trekk inkluderer:

  • Dype oseaniske grøfter (f.eks. Mariana-gropen).
  • Vulkaniske øyker (f.eks. Mariana-øyene, Tonga).
  • Overridende plate kan også oppleve vulkanisme og deformasjon.

Oseanisk–Kontinental Subduksjon

En oseanisk plate subdukeres under en mindre-tett kontinental plate. Trekk inkluderer:

  • Kontinentale vulkaniske ker og fjelldanning (f.eks. Andes).
  • Intens jordskjelv-aktivitet langs subduksjonssone.
  • Smelting av subdukerende plate driver vulkanisme på kontinentet.

Eksempler

Oseanisk–oseanisk: Mariana-gropen, Tonga-gropen. Oseanisk–kontinental: Nazca-platen under Sør-Amerika, Juan de Fuca-platen under Nord-Amerika.

Begge grense-typer former jordens overflate dypt, driver vulkanisme, seismisitet og fjelldanning.

Sør-Stillehavet
Copyright Reiser © https://no.ynyoo.com