Havets konge: Poseidon (gresk) / Neptune (romersk) – Mytilogiets havhersker

I klassisk mytologi bærer havets suveren to navn: Poseidon (gresk, Ποσειδῶν) og Neptune (latin, Neptunus). Begge sverger trisjionen, byder stormer og jordskjelv («Jordskjelveren»), og herrer fra et korallpalass under bølger.

Poseidon: Den eldre, villere archetypen

Sonn av Cronus og Rhea, bror av Zeus og Hades. Fikk havet i den treveide kosmiske fordelingen. Launst, hevnlysten, lystbetont – far til Theseus, Polyphemus, Pegasus, Triton og utallige andre. Nøkkelmytter: strid med Athena om Aten (salt kilde vs. olivetre), forfølgelse av Odysseus, Trojas mura. Dyrket i Korint, Helike, Sounion; beskytter av sjømenn, hester, jordskjelv.

Neptune: Den romerske forfinelsen

Opprinnelig en ferskvanns/irrasjons-gud (latin neptunus «fuktig»). Hellenisert til Poseidons ekvivalent. Mindre volatil, mer sivik – knyttet til sjøseier (Lake Regillus), hestekjørsel (Consualia), og ferskvanskilder. Tempel i Campus Martius; fest Neptunalia (23. juli).

Ikonografi

• Trisjion – tredelt spyd (smedet av Kyklopene); treffer jorden → kilder/jordskjelv; treffer havet → storm/ro
• Vogn – trukket av hippokamper (hest-fisk-hybrider) eller delfiner
• Tjenere – Triton (kjelkehorn-basunist), Nereider (50 havnymfe-døtre), Proteus (forme-skiftende hyrde av seler)

Moderne ekkoer

Planeten Neptun (1846) kalt etter guden – dyp blå, trisjion-symbol ♆. «Neptunisk» = oceanisk. Poseidon Adventure (1972), Percy Jackson-franchise. Archetypen lever: den ubåndige makten under overflaten.