Det kontinentalsokkel er den nedsynkede utvidelsen av et kontinent, som ender ved sokkelbruddet (typisk 100–200 m dybde) der den bratte kontinentalhallen starter.
| Margin-type | Typisk bredde | Eksempler | Geologi |
|---|---|---|---|
| Passiv (Atlanterhav-type) | 50–500+ km | Østkyst USA, Mexicobukta, NV Europa, Brasil, Vest-Afrika | Riftet margin; tykk sediment-akkumulasjon |
| Aktiv (Stillehav-type) | 5–50 km | Vestkyst Amerika, Japan, New Zealand, Andes-kyst | Subduksjon; sediment skrapes av i grop |
| Transform | Variabel, ofte smal | California (San Andreas), Nord-Anatolia | Side-skyvning; kompleks topografi |
Sokkelbrudd definert ved merkelig økning i hellingsgradient (fra <1° til >3°). Kartlagt via multibjelke batymetri, seismisk refleksjon.
Kontinentalsokkelen er ikke et fast bredde-bånd – det er et tektonisk fingeravtrykk skrevet i sediment og tid.
Coxs Bazar Beach i sørøst Bangladesh holder titelen: ~120 km (75 mi) ubrutt sandkystlinje langs Bengalbukta. Nøkkelfakta: Lett helling, bred tidevannssone – trygg for svømming ved flut Distanse seksjoner: Laboni (hoved), Humchari, Inani (klipp/korall-formasjoner), Teknaf (sørlige endepunkt) Bakgrun
Havets mest dypt hemmelighet ligger i den vestlige Stillehav, hvor Mariana-gropen hugger en sår i jordskorpen. Ved dens sørlige ende ligger Challenger Deep, det dypeste kjente punktet i verdens hav. Det synker til ca. 11 034 meter (36 201 fot) under havet, en abyssalsone med knusende trykk, evig mør
«De syv hav» er en gammel frase — men moderne geografi kjenner igjen fem hav: Stillehavet — største (165 mill km²), dypeste (Mariana-gropen 10 935 m). Atlanterhavet — nest størst (106 mill km²), salteste. Indiahavet — tredje (70 mill km²), varmeste. Sørishavet (Antarktisk) — anerkjent 2000 (IHO); o