Hvor er havliv mest riklig? Den fotiske sone

Livet i havet er ikke jevnt fordelt. Den overveldende majoriteten av marin biomasse og biodiversitet er konsentrert i den fotiske sone (også kalt eufofotisk sone) – det øvre laget av havet som mottar tilstrekkelig sollys for fotosyntese.

Dybde og lys

Den fotiske sonen strekker seg fra overflaten ned til ca. 200 meter (656 fot), selvom nøyaktig dybde varierer med vannklarhet, breddegrad og sesong. Under dette ligger den afotiske sonen, der sollys i praksis er fraværende.

Grunnlaget: Fytoplankton

Mikroskopiske fotosyntetiske organismer – fytoplankton (diatomeer, dinoflagellater, cyanobakterier) – er «havenes gress». De omgjør uorganisk carbon til organisk materiale ved hjelp av sollys, og danner basen i nesten alle marine næringnett. Tross sin liten størrelse produserer de ~50 % av Jordens oksygen.

Beterne: Zooplankton

Zooplankton (copepoder, krill, larvefisk, maneter) spiser fytoplankton. De er det kritiske lenket som overfører energi til høyere trofiske nivåer – små fisk, blekkspruter, og filtrerende som hvaler og rocker.

Biodiversitets-hotspots innenfor den fotiske sone

• Korallrev: «Regnskogene i havet» – 25 % av marine arter på <1 % av havarealet.
• Tareskoger: Tempererte, høyt produktive habitater for fisk, invertibreter, havotter.
• Tangengengaer: Oppdrettsanlegg for ungfisk, karbonsenker, mat for skilpadder/dugonger.
• Oppvelingssoner: Der dyp, næringsrik vann stiger opp (f.eks. Peru, California, Benguela), driver eksplosive fytoplankton-blomstringer og store fiskerier.

I bunn og grunn: sollys = fotosyntese = fytoplankton = hele det marine næringspyramiden. Vern den fotiske sone, og du verner havets slående hjerte.