Tre europeiske makter som koloniserte Nord-Amerika

Tre europeiske nasjoner etablerte varige koloniale fothold i Nord-Amerika:

1. England (senere Storbritannia) – Tretten atlantiske kolonier, Newfoundland, Hudson Bay-territorium, og etter 1763, Canada og Florida.
2. Frankrike – New France (Quebec, Great Lakes, Mississippi-dalen til Mexico-golfen), Louisiana, Karibiske øyer.
3. Spania – Florida, Sørvest (Texas, New Mexico, Arizona, California), Mexico, Karibisk, og Stillehavskysten.

Hvorfor disse tre lyktes

• Vedvarende statlig støtte (kongerbreve, sjømakt, militær).
• Demografisk kritisk masse (bosettere, soldater, misjonærer).
• Økonomiske utvinningsmodeller (tobakk, sukker, pels, sølv, landbruk) som finansierte varighet.
• Tilpasningsevne – skifte fra erobring til handel til bosetting etter hvert som forhold endret seg.

Andre makter (Nederland, Sverige, Russland, Portugal) hadde midlertidige eller marginale tilstedeværelser (New Netherland, New Sweden, Russisk Alaska, Portugisiske krav) men tapte eller solgte dem til de store tre.