Var urbefolkningen glad på Mission Santa Inés? Nei — tvang, ikke valg

Nei. Chumash-folket ved Mission Santa Inés (grunnlagt 1804) var **ikke vilige deltakere** — de ble inkorporert gjennom et system av **militært press, økonomisk forstyrrelse og kulturell undertrykking**.

Hvordan «rekruttering» fungerte

• Presidio-soldater (Santa Barbara, San Luis Obispo) ransjet landsbyer, brente matlagre, presset ledere
• Miljøsabotasje: Spansk husdyr ødela inngjente frømarker (ekker, græs, chia)
• Sykdom: Meslinger, smittkopper, syfilis utslettet landsbyer — misjon tilbød dåp som «kur»
• En gang døpt (nyomniker): **Kunne ikke forlate** uten tillatelse; rømningsmenn jaget av soldater

Liv inne

• Tvangsarbeid: adobe-produksjon, veving, landbruk, storfehyrding
• Strengt regime: klokker regulerte våkning, arbeid, måltider, bønn, søvn
• Straff: bønner, pisking, henderjern, isolasjon
• Befolkning: 1804–1834 topp ~700; **dødsrate > fødselsrate** hele veien

Motstand

• 1824 Chumash-opprør: Utløst av pisking av en nyomnik; misjonsbygg brent; soldater kalt fra Santa Barbara
• **Flyktning-fellesskap** i Tulares, Tejon, Carrizo Plain — ransjet misjonsstorfe
• **Kulturell motstand:** Chumash-språk, kurvflekte, kosmos overlevde underjorden

Etter sekularisering (1834)

• Jordlovet lovet til nyomnikere — **nesten ingen mottok tittel**
• Mest ble landløse arbeidere på meksikanske ranchos
• Misjonsjord → private ranchos (Ortega, Olivera, Carrillo-familier)

Misjonssystemet var **kolonial utvinning kledd som frelse**. Santa Inés var ingen unntakelse.