Opprinnelsen til piñata: Ikke mexicansk, men kinesisk

I motsetning til folketro, stammer piñata ikke fra Mexico. Røtter spor til Kina:

• Kinesisk tradisjon: Marco Polo (13–14. århundre) beskrev dyrfigurer (kuer, okser) dekket med farget papir, fylt med frø, og slått med staver under nyttårsfeiringer for å sikre god høst. Restene ble brent for lykke.
• Overføring til Europa: Skikken spredte seg til Italia (hvor den ble pignatta, «brøkkelig potte») og Spania (piñata), tilpasset fastetidens festiviteter (første søndag i fasten = «Piñata-søndag»).
• Ankomst til Mexico: Spanske misjonærer brakte den i 16. århundre som et verktøy for misjonering. Den tradisjonelle 7-spissede stjerne-piñata representerte de 7 dødsyndene; å knuse den symboliserte dyde seir over fristelse. Urfolks mesoamerikanske tradisjoner (f.eks. aztekiske fjær-dekkede potter knust for Huitzilopochtli) smeltet med den europeiske formen.

Dermed er piñata en transkulturell hybrid: kinesisk opprinnelse → europeisk tilpasning → mexikansk indigenisering → globalt feiringssymbol.