Uruguays vegetasjon: Pampa-græsmarkene & skjulte skoger

Uruguays naturlige dekke er overveiende temperert gressmark — den sørlige utvidelsen av Pampa-biomet — men mosaiikk av skog, våtmark, og kystsystemer gir økologisk dybde.

1. Pampa-græsmarker (80 %+ opprinnelig dekke)

• Dominante gresser: Stipa (pilegræs), Piptochaetium, Poa, Bothriochloa — flerårige tufter.
• Urter: Eryngium (knappurt), Baccharis, bønner (Adesmia, Desmodium).
• Beting-tilpasning: Dype røtter, ild-toleranse, meristem-verne.
• Fauna: Pampahjort, capybara, nandu, ovnsfugler, tuco-tucos.

2. Galleri-skoger (Elvekorridorer)

• Langs Uruguay, Negro, Yí, Queguay, Santa Lucía elver.
• Arter: Salix humboldtiana (pil), Populus, Alnus, Cephalanthus, Blepharocalyx (arrayán).
• Kritiske dyrekorridorer; filtrerer jordbruks-avrenning.

3. Subtropiske skoger (Nordøst — Rivera, Cerro Largo)

• Overgang til Paranáense/Atlantic Forest.
• Arter: Parapiptadenia, Balforoudendron, Ocotea, palmer (Euterpe, Butia).
• Fragmentert; bevaringsprioritet (Arequita, Lunarejo parker).

4. Kystsystemer

• Dyner: Panicum, Hydrocotyle, Senecio — stabilisatorer.
• Våtmarker: Bañados del Este (Ramsar) — myr, laguner, 300+ fuglearter.
• Klippekyst: Baccharis buskverk, endemiske Senecio arter.

5. Antropogen skift

• 60 %+ gressmark → forbedret beite (rågræs, kløver) / avlinger (soja, hvete, ris).
• Eukalyptus/furu-plantasjoner (1 mill.+ ha) — masse, karbon-kreditter.
• Opprinnelig gressmark-rester <20 % — prioritet for bevarings-ranching.

Utseendet er evig gress – men detaljene holder en kontinents økologi.