Colombus' ankomst til Amerika i 1492 utløste en seismisk transformasjon av Spanien, og katapulterte det fra en samling iberiske riker til verdens første globale supermakt. Konsekvensene omformet hver facett av det spanske livet.
Massive mengder gull og sølv flyt inn i Spain – spesielt fra Potosí (Bolivia) og Zacatecas (Mexico). Denne rikdomen finansierte europeiske kriger, finansierte den spanske monarkis ambisjoner, og utløste prisrevolusjonen – vidtspredt inflasjon i hele Europa da pengebeholdningen ekspanderte.
Den Carrera de Indias (Flåtesystemet) skapte jevnlige, regulerte handelsruter. Sevilla (senere Cádiz) ble monopolhavnen, og spurte skipsbygging, tekstilproduksjon, og matforedlingsindustrier for å forsyne amerikanske markeder. Amerikanske produkter – tobakk, sukker, kakao, koksinn, skinn – forandret europeisk forbruk.
Monarkiet sentraliserte makt for å administrere store territorier. Indierådet styrte fra Madrid, mens vicekonge styrte i Mexico City og Lima. Spanien ble det administrative hjertet i et imperium der «solen aldri gikk ned.»
Spansk dominans provoserte konflikter with Portugal (löst ved Tordesillas-traktaten), England, Frankrike og Nederland – rivaler som utfordret spansk monopol gjennom pirateri, smugling, og egne kolonier.
Rikdom drev befolkningsvekst. Byer eksploderte: Sevillas befolkning firedoblet; Madrid ble permanent hovedstad (1561). En ny handelsklasse vann rikdom og innflytelse, utfordret tradisjonell adel.
Havnebyer (Sevilla, Cádiz, Barcelona) og administrative sentre vokste raskt, og skapte nye sosiale dynamikker og kulturell mecenat.
Spania ble kanalen for en biologisk og kulturell revolusjon:
Nye verdener oppdagelser utfordret middelalderlig kosmologi, fremmet geografi, astronomi, og naturhistorie. Salamanca-skolen utviklet tidlig økonomisk teori og menneskerettskonsepter ved debattere om urfolks behandling. Barokk kunst og litteratur blomstret med amerikanske temaer og rikdom.
Mens det skapte en gullalder, fremmet amerikansk rikdom også økonomisk avhengighet, inflasjon, og forsømelse av innenriksindustri. Da sølvstrømmene aftet i 17. århundre, sto Spagna overfor strukturelle svakheter som bidro til dens gradvise fall som stor-makt.
Oppdagelsen av Amerika endret ikke bare Spania – den lanserte den første virkelig globaliserte verden, med Spania som dens første arkitekt.
Chile (Republikken Chile) er et langt, smalt land på Sør-Amerikas Stillehavskyst. Lokasjon & Form Grenser til Peru (nord), Bolivia og Argentina (øst), Stillehavet (vest/sør). Strekker seg ~4 250 km (2 640 mi) nord–sør; gjennomsnittlig bredde ~175 km (109 mi). Klimasoner Norte Grande: Atacama-ør
Langs Mexicos La Costa Grande ligger de to nabobyene Ixtapa og Zihuatanejo som anses som én turistdestinasjon. Opprinnelig bosatt av et folk kalt Cuitlatekanerne i 1300-tallet, var Zihuatanejo, fra et nahuatl-ord for «Kvinners land», opprinnelig en landbruksby og så en viktig havn under spanjorene.
Naturressurser: Mineraler: Nikkel (5. største reservar i verden), kobolt, kobber, sink, bly, jernmalm (Moá, Nicaro, Punta Gorda). Olje & gass: Offshore (Nord-Cuba-bassenget) — moderat produksjon (~40K bpd), utforskning pågår. Skoger: 25% landdekkelse (reskoget fra 13% i 1959) — mahogni, ceder, furu