1. Dia de Muertos (de dødes dag):
Det mest fremtredende aspektet ved meksikansk dødskultur er feiringen av Dia de Muertos. Det er en tid da familier kommer sammen for å hedre og feire sine avdøde kjære. Alterne lages med tilbud av mat, drikke, blomster og andre gjenstander som den avdøde likte i livet. Det er en tid for å huske og få kontakt med de avdøde åndene, og bringe glede og en følelse av kontinuitet mellom de levende og de døde.
2. Døden som en naturlig del av livet:
I meksikansk kultur blir døden sett på som en naturlig del av livssyklusen. Det blir sett på som en overgang til en annen eksistens snarere enn en endelighet. Denne troen uttrykkes ofte gjennom kunst, litteratur og folklore som skildrer døden på en festlig og ikke-sykelig måte.
3. Respekt for de døde:
Meksikanere har en dyp følelse av respekt for de døde og sorgprosessen. De mener at den avdøde skal behandles med verdighet og ærbødighet. Dette inkluderer forseggjorte begravelsesprosesjoner, lange sørgeritualer og tradisjonen med å besøke og ta vare på gravene til sine kjære på bestemte høytider.
4. Kommunikasjon med de døde:
I noen meksikanske tradisjoner antas det at de døde kan kommunisere med de levende gjennom drømmer, åndelige medier og religiøse ritualer. Denne troen skaper en følelse av tilknytning og nærhet til avdøde slektninger og venner, noe som fører til ideen om at de avdøde fortsetter å spille en aktiv rolle i de levendes liv.
5. Skjeletter som symboler:
Hodeskaller og skjeletter er vanlige symboler knyttet til døden i meksikansk kultur. De er ikke ment å være skremmende, men representerer ofte livet og tilværelsens syklus. Eksempler inkluderer den ikoniske figuren "La Catrina", et skjelett elegant kledd som en dame, som viser både livets skjønnhet og dødens uunngåelige.
6. Kunstneriske uttrykk:
Meksikansk kunst og litteratur har ofte temaer knyttet til døden. Veggmalerier, malerier, skulpturer og litterære verk utforsker dødeligheten og livet etter døden i ulike former. Kunstnere som Frida Kahlo og Diego Rivera har inkorporert skjelettfigurer og dødsbilder i verkene sine for å reflektere over menneskets tilstand.
7. Folklore og legender:
Meksikansk folklore er fylt med historier og legender som involverer de døde. Kjente karakterer som "La Llorona" (den gråtende kvinnen) og "calaveras" (hodeskaller) er forankret i troen på at åndene til de avdøde vender tilbake til den levende verden, og skaper et rikt billedvev av overnaturlige historier.
I hovedsak er meksikansk tro om døden preget av en blanding av aksept, feiring og erindring. Det er et kulturelt perspektiv som understreker livets kontinuitet og det varige båndet mellom de levende og de avdøde, noe som gjør døden til en naturlig og integrert del av den meksikanske livsstilen.
Bare i Mexico Cinco de Mayo er en ferie som minnes den meksikanske hærens seier over det franske imperiet i slaget ved Puebla 5. mai 1862. Ferien feires først og fremst i Mexico, hvor det er en nasjonal høytid, men den feires også i noen andre Land med betydelige meksikanske befolkninger, inklude
grillmat Dallas er kjent for sin grillmat, og det er mange gode restauranter å velge mellom. Noen av de mest populære grillfugene inkluderer: * Pecan Lodge * Cattleack Barbecue * Kjøtt u hvor som helst * Ferris Wheelers BBQ * Smokey Johns Bar-B-Que Tex-Mex Tex-Mex er et annet populært
Rio Grande er kjent under forskjellige navn i forskjellige regioner. I USA blir det ofte referert til som Rio Grande, mens det i Mexico er kjent som Río Bravo del Norte. Navnet Rio Grande er den spanske oversettelsen av Big River, som gjenspeiler elvens betydelige størrelse og betydning i regionen.
