St. Davids dag i England: En walisisk feiring på tvers av grensen

St. Davids dag (1. mars) – som ærer Wales' beskyttelseshelgen – er i bunn og grunn en walisisk nasjonal feiring. I England går den i stor grad uobservert av den generelle befolkningen, observert primært innenfor walisiske fellesskap og kulturorganisasjoner.

Hvordan den merkes i England

Waliske selskaper: London Welsh Centre, regionale Cambrian-selskaper og universitets-waliske selskaper arrangerer middager, konserter og eisteddfodau (kulturelle festivaler) med poesi, musikk og walisisk språk.

Skoler med walisisk tilknytning: Noen skoler i engelske byer med betydelige walisiske populasjoner (London, Birmingham, Liverpool, Bristol) kan merke dagen med samlinger eller walisisk-temalag aktiviteter.

Katedraler og kirker: Anglikanske og katolske kirker med walisisk tilknytning kan holde spesielle gudstjenester.

Kommersiell gjenkjennelse: Noen few forhandlere (spesielt i grenseområder som Chester, Shrewsbury, Bristol) lager på narciser, purreløk, waliske kaker og bara brith.

Kontrast til Wales

I Wales er det en faktisk nasjonal dag: skolekonserter, parader (Cardiffs er største), tradisjonell drakt (jenter i walisisk kostyme), narciser/purreløk bæres universelt, offentlige bygg flyter det walisiske flagget, og omfattende mediedekning.

Hvorfor forskjellen?

England har sin egen beskyttelseshelgen (St. George, 23. april) – også stille observert. Ingen av dagene er helligdag i noe av landene (i motsetning til St. Andrews dag i Skottland eller St. Patricks dag i Nord-Ireland). Den britiske regjeringen avlo i 2007 å gjøre dem til helligdager.

For engelske innbyggere som vil delta: søk opp lokale walisiske selskaper, prøv å lage walisiske kaker, eller bare ønske walisiske venner «Dydd Gŵyl Dewi Hapus!» (God St. Davids dag).