Hvordan endret folkevandringen regjering i Vest-Europa?

1. Invasjon og erobring: De germanske folkene som migrerte inn i Vest-Europa erobret ofte den lokale romerske eller keltiske befolkningen og etablerte nye riker. For eksempel erobret vestgoterne Spania og Portugal, frankerne erobret Gallia (dagens Frankrike), og angelsakserne erobret Storbritannia. Disse erobringene førte til etableringen av nye politiske systemer, som det vestgotiske riket, det frankiske riket og kongeriket England.

2. Assimilering: I noen tilfeller assimilerte de germanske folkene som migrerte inn i Vest-Europa gradvis inn i lokalbefolkningen. Dette gjaldt spesielt i områder der de germanske folkene var en minoritet, som i Italia og Gallia. I disse tilfellene adopterte de germanske folkene lokalbefolkningens språk, skikker og lover.

3. Akkulturering: I noen tilfeller påvirket de germanske folkene som migrerte til Vest-Europa den lokale kulturen og institusjonene. Dette gjaldt særlig i områder hvor de germanske folkene var i flertall, som i Storbritannia og Skandinavia. I disse tilfellene introduserte de germanske folkene sitt eget språk, skikker og lover, som hadde en varig innvirkning på den lokale kulturen.

4. Federalisme: I noen tilfeller førte migrasjon av mennesker til dannelsen av føderale stater. Dette gjaldt spesielt i områder hvor det var en blanding av ulike etniske grupper, som i Sveits og Nederland. I disse tilfellene ble de forskjellige etniske gruppene enige om å leve sammen under en felles regjering, mens de fortsatt beholdt sine egne distinkte identiteter.

5. Desentralisering: I noen tilfeller førte migrasjon av mennesker til desentralisering av regjeringen. Dette gjaldt spesielt i områder der sentralregjeringen var svak eller ikke-eksisterende, for eksempel i Det hellige romerske rike. I disse tilfellene hadde lokale myndigheter en stor grad av selvstyre, og sentralstyret hadde liten kontroll over dem.